Ruraliseringens fargerike fortropp

Er flere skeive på bygda et tegn på at flere kommer til å flytte hit, spør Gunn Kari Hegvik, redaktør i Fosna-Folket i denne kommentaren.

Bygdeboksen på Stokkøya i Åfjord kommune.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

På 1980-tallet beskrev den amerikanske forfatteren Manuel Castell hvordan homofile bosatte seg i nedslitte boligområder i byene, som igjen trakk til seg kunstnere og andre som ga liv til et område som i utgangspunktet var døende.

Castell beskrev hvordan noen få pionerer kom først, og så fulgte flere etter, noe som bidro til økte eiendomspriser i området, fordi livet der gjorde området mer attraktivt.

I helgen skal vi feirer vi Åfjord pride, den første pridefestivalen på Fosen. Pride-festivalen er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, hvor alle kan være akkurat som de er. I en forestilling av at bygda er trang og intolerant, mens byen er åpen og tolerant, er pride i Åfjord den aller beste dokumentasjonen på at vi bor i et åpent og tolerant område.

Men også her, som alle andre steder, har vi en vei å gå før alle som bor her fritt og uten skam og uro over hva andre mener, kan få leve ut sin egen identitet. Det er derfor ekstra viktig å støtte opp om festivalen til helgen - det er å vise toleranse i praksis.

At homofile kom for å bosette seg i et område, blir sett på som et tidlig tegn på at et området vil oppleve vekst. Og her på bygda dreier samfunnsutviklingen seg kun om nesten en ting: Hvordan få flere til å flytte hit.

Så at det nå bor så mange homofile på Fosen, at det er grunnlag for å feire pride her, er kanskje et tidlig varsel om at det er kult å bo her, og at flere vil komme etter.

Det er ihvertfall lov å håpe.

Gratulerer med pride!