Hva med 5-åringen?

«Er det ingen som tenker på 5-åringen i kampen for hva som skal bevares og spares?» spør ei mor i dette leserinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Vi voksne kommer oss relativt kjapt på jobb. Gjør 5-åringen det som skal ta skolebuss? Først skal han gå til veien, så vente noen minutter før bussen kommer for deretter å sitte på bussen i kanskje 40 minutter – èn vei! Er det ingen som tenker på han? På 5-åringen som skal gjøre dette i 10 år?

Hva med 5-åringens lange dager når han må på tidlig SFO på Åsly for at mor og far skal på jobb?

Hva med 5-åringen som ikke har et fritidstilbud i nærmiljøet fordi de voksne la ned skolen og la bygda brakk?

Hva med 5-åringen som på ettermiddagen skal kjøres på nytt til kommunesenteret for fritidsaktivitet?

Hva med 5-åringen som voksen? Får han lyst til å flytte til heimplassen når alt er borte?

Nei, vi tar ikke vare på 5 åringen. Vi setter han på en lang busstur med dens utfordringer.

I stedet tar kommunen seg råd til nye administrative kulturstillinger.

Vi drifter heller et stort kulturhus (6 mill pr år) der bassengvannet snart når kokepunktet med egen betalt badevakt og åpent hele året. Andre kommunale basseng må nøye seg med 2 x 8 uker.

Vi bruker heller penger på å drifte et samfunnshus i Vanvikan (det gjør vi for øvrig på dugnad i andre deler av kommunen).

Vi bruker heller penger på ikke lovpålagte lederstillinger.

Vi bruker heller penger på drifta av Bojersalen som andre frivillige kulturarrangement i bygdene må konkurrere mot.

Klart vi ikke klarer å kutte ut et kommunehus, stakkar det blir jo så langt å kjøre på jobb!

Det er penger å spare på å samle noen av ungdomsskolene og satse på oppvekstsentre. Det skulle ikke vært tvil når man uansett skal bygge både barnehage og skole i Vanvikan. Og det skulle ikke vært tvil om oppvekstsenter ved Fevåg/Hasselvika skole når det kan berge 5-åringen i nærmiljøet.

Det er masse penger å spare rundt omkring. Men vi ofrer da 5-åringen. Det er jo mye enklere!

Aase Lian Sannan