«Nå er jeg lei av grøt og suppe, gleder meg veldig til raspeball med duppe»

En leser i 90-årene har sendt oss dette diktet om et problem hun møtte på.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Berit Roald / NTB

Debatt

Uffa meg for noen lover vi har,
de tar fra oss eldre alt vi har.
Jeg må ha nye tenner, tenkte på støtte fra Nav,
men, nei takk, det ble ikke noe av.

Pleiere må gå her i måneder 3, da kan jeg få støtte.
Forstå det den som kan,
jeg forstår det ikke med min forstand.
Jeg har jo ikke bruk for dem nå,
Skal kalle på dem den dagen jeg må.

De kunne jo gått her og dryppet mine øyne,
men fant ut at det er fusk og løgne.
Jeg vil bevare min ærlighet
og gode samvittighet.

Ser på de store som får både i pose og sekk,
mens eldre og uføre bare feies vekk.
Det har vært ille i det siste,
jeg tenkte det får bære eller briste.

Til tannlegen det bar,
og han er en trivelig kar.
Tenner skal det bli, men det tar litt tid.
En ting har jeg lært i alle disse år,
det bli alltid ei råd.

Det blir det også denne gangen,
så jeg slipper å lespe og får igjen klangen.
Nå er jeg lei av grøt og suppe,
gleder meg veldig til raspeball med duppe.


Hilsen en minstepensjonist på nittitre,
som har mot og lyst til å leve videre.