«For oss er fotball så mye mer enn et spill ute på banen»

«Fotball – så mye mer enn et spill.» Slik starter Frode Blålid dette debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde av Indre Fosen Tigers. Arkivbilde. 

Debatt

På ferja på vei til styremøte i kretsen i går slo overskriften imot meg: – Ingen fotballkamper før 1.september ! Hva skjer nå? Er det virkelig mulig? Hvordan skal vi greie å stå i dette fremover etter alle prøvelser vi har vært gjennom siden 12. mars?

Hva skjer med klubbene nå. Barn, unge, voksen, spillere, dommere, trenere ledere. Orker de enda en utsettelse? Klarere de å motivere seg for en sesong nesten uten kamper? Kampene som ellers er ukens høydepunkt? Sommer-cupene som er årets høydepunkt er allerede avlyst…

Det var godt å møte mine styrekolleger igjen. Etter 7 styremøter siden mars på Teams var det fint å kjenne på fellesskapsfølelsen og tilhørigheten. Vi er jo frivillige vi også – som prøver å gi noe av vår tid til fellesskapet i trøndersk breddefotball. Stemningen var positiv, men samtidig rar og avventende. Hva skjer nå? Nyheten om at helsemyndighetene ikke vil at vi skal få spille kamper før utpå høsten preget oss alle. Hva gjør vi nå? Etter gode samtaler så var vår konklusjonen – Vi går til kamp og vi går for å vinne!

For oss er fotball så mye mer enn et spill ute på banen.

Først og fremst handler det å tilhøre noe og noen. Være en del av noe større. Om å gi til fellesskapet gjennom dugnader, kjøring til kamp, sitte i styremøte, være foreldrekontakt på laget, koke kaffe, steke vafler, arrangere cup og fotballskole, bygge bane og renovere garderober – gjøre noe for andre. Skal vi ikke få lov til å kunne gjøre det lenger? Gi av oss selv og få enda mer tilbake fordi andre gjør det samme som en selv. En haug med frustrasjoner blandet med unike øyeblikk hvor vi sammen lykkes enten med å få på plass en sponsor eller den treneren vi har manglet en stund. Det å stå sammen – få lov til å stå sammen med andre om noe som betyr så mye for andres liv, oppvekst og tilhørighet. Det handler fotball om. Det står på spill nå. Det handler kampen om nå.

I vår skulle 6-åringene endelig få begynne på fotball. For aller første gang. De har gått og ventet på dette i mange måneder. Nye fotballsko, drakt med Haaland på ryggen og flunkende ny ball. Første trening. Starten på et evig liv i fotballen. Først som spiller, så trener til egne barn og deretter leder i klubben. Et evig liv i breddefotballens tjeneste og virke. I vår skulle endelig J15-laget ta steget opp blant de beste i kretsen. Trening gjennom hele vinteren. Hardt og krevende i dårlig vær men drømmen om at de til våren skulle få bryne seg mot de beste lagene i kretsen gjorde treningsarbeidet lett å gjennomføre. Så kom 12.mars. Ventetiden ble lang til første Korona-trening. Møte på trening, sprite baller og kjegler, vaske toalettene Holde det gående. Flere og flere av jentene faller fra. Har vi lag til sommeren? Så kom 17.juni. Drømmer blir knust. Vi får ikke spilt kamper før til høsten. Blir det kamper i det hele tatt?

Hvordan skal det gå med seniorene? For første gang på lenge skulle det bli masse nabooppgjør for herrefotballen på Fosen. 5 lag i samme avdeling: Bjørgan/Osen/Steinsdalen, FK Fosen, Rissa, Stjørna, Vanvik 2. Alle kommunene representert, mann mot mann, bygd mot bygd, publikum på tribunen og kampreferat i lokalavisa. Åfjord, Ørland og Vanvik skulle forsvare æren i 4. og 5. divisjon. Nå får de ikke en gang trene uten 1 meters avstand. Det handler fotball om. Det står på spill nå. Det handler kampen om nå.

Hvordan skal det gå med jentene? Klubbene har samarbeidet om å lage store nok treningsgrupper. Samarbeidet for å gi et tilbud. Jentene og kvinnene har trent hardt gjennom vinteren og vi ser at de hevder seg godt selv når de må trene med guttene. Endelig fikk vi til damelag på Stadsbygda igjen, endelig ble jentene så gode at småklubbene på hele Fosen leverte kretslagspillere på løpende bånd. Likevel er miljøene så små at vi ikke kan miste noen. Hvor mange lag klarer vi å stille neste år? De aller ivrigste finner nok en ny klubb å spille på, men hva med alle de som synes det er kjempekjekt å møtes noen kvelder i uka og så få lov til å reise på kamper og turneringer?

Når skal vi igjen få se de yngste jentene og guttene spille kamper igjen? 3-4 kamper mot naboklubbene på en lørdag eller søndag, med en masse mammaer, pappaer, søsken, besteforeldre, tanter og onkler langs banene. En stor happening i bygda, og en enda større opplevelse for ungene.

Hva skjer med Ørland Sparebank Cup nå? De fleste lagene hadde tenkt seg dit. En perfekt re-start på denne rare sesongen. Orker de nye møter med planlegging når de ikke har noe å planlegge etter?Når kommer neste beskjed om nye endringer? Hva skjer i de andre klubbene? Mange nye ledere som har hoppet inn dette kaoset begge beina. Hvorfor? De har lyst til å få til et tilbud i bygda. Et tilbud for alle.

Hvordan skal det gå med Fosen Tigers? Tilrettelagt fotball er kanskje det viktigste tilbudet vi har. Det handler fotball om. Det står på spill nå. Det handler kampen om.

Hva skjer med hele breddefotballen på Fosen nå? Ikke minst med alle jente og kvinne lagene, vi sammen med klubbene har greid å bygge opp de siste årene? Ikke minst alle ungdommene og barna. Rakner det hele veien? Vil det i hele tatt være spillere og lag igjen til høsten? Hva hjelper det at vi får «lov» til å spille kamper i september hvis det ikke finnes nok lag igjen? Tror myndighetene at fotballspillere bare kan slås av og på med en knapp?

Hvordan skal det gå med dommerne? Alle de aktive voksne dommerne som er selve livsnerven for å kunne gå arrangere kamper i distriktene. Vi var klar med nye klubbdommer og vi var klar med nye rekruttdommere. Enda til var vi klar med nye toppfotballdommere. De har allerede mistet alle kampene i vår. Er de der fortsatt når myndighetene finner det for godt at det er trygt å spille fotballkamp?

Som styremedlem i en av landets største fotballkretser (ca.15 % av all fotballaktivitet i Norge) med en utstrekning fra Bindal i nord til Alvdal i sør så raste fortsatt tankene om alle mulige negative konsekvenser en sesong uten fotballkamper vil kunne få idet jeg parkerte bilen foran huset i går kveld.

Om et par timer er det klart for et nytt styremøte i Stadsbygd. Sammen med Ørland, Leksvik og et 30-talls andre klubber i Trøndelag har vi blitt kvalitetsklubb. Klubbhåndbok skal revideres, Fair Play kontrakter skal signeres, og dugnader skal planlegges. Hvordan er stemningen der?

Hvordan kan vi i kretsstyret sammen med dere i breddefotballen få formidlet de historiene som er viktige å få fram?
Vi hører gjerne fra dere i kommentarfeltet her eller på direktemeldinger hva dere mener vi kan gjøre sammen for å skape et "breddetrykk", der vi forteller konsekvensene for vår klubb, vårt lag eller vår sone?
Vi tar imot alle innspill, vi ber om det samme i alle soner.

Jeg er klar til kamp. En kamp for barna, ungdommene, de voksne. En kamp for frivilligheten og for lokalsamfunnet mitt. For oppvekst, for tilhørighet, for stolthet og trygghet.

Vi skal tilbake før 1. september !


Frode Blålid
Styremedlem i NFF Trøndelag og i Stadsbygd IL Fotballgruppa