«Åsly skole og skolegudstjenester»

Rektor på Åsly skole, Tor Langsæter, forklarer i dette innlegget hvordan skolen har tenkt i forhold til skolegudstjenester før jul.

Illustrasjonsbilde Rein kirke.  Foto: Sigrun Overland

Debatt

Siden skolegudstjenester ved Åsly skole har blitt et debattema i FF velger jeg å gjøre rede for hvordan skolens ledelse har tenkt i denne saken. Det er i utgangspunktet skoleeier som avgjør deltakelse på skolegudstjenester, men i Indre Fosen kommune har skoleeier delegert dette til hver enkelt skole.

I november 2018 kom Udir (Utdanningsdirektoratet) med en ny veileder som omhandler skolegudstjenester. I denne veilederen gjennomgår Udir hvilke hensyn skolene må ta når det gjelder gjennomføring av slike. Bakgrunnen for den nye veilederen var et representantforslag i Stortinget der fire KrF-politikere foreslo at alle skoler skal gi tilbud om en skolegudstjeneste i forbindelse med jul, hvis de ble invitert av den lokale menigheten. Forslaget ble imidlertid endret, og resultatet ble at nåværende regjeringspartier sørget for flertall for at det skulle utarbeides en ny veileder. Veilederen skulle omhandle hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på gudstjeneste i forbindelse med julehøytiden.

Veilederen er klar på at foreldrene skal høres når det gjelder skolegudstjenester. Ved Åsly tok ledelsen beslutningen om lysmessene uten at å ha dialog med FAU om temaet på forhånd. Dette er feil. og jeg beklager at dette ikke ble gjort. Strengt tatt bør vel veilederen forstås slik at foreldre og ledelse på alle skoler skal ha dialog om temaet hvert år, uansett om skolene gjennomfører opplegg med lange tradisjoner.

Et raskt søk på kirken.no viser at kirken tar eierskap til skolegudstjenester. Bispemøtet slår fast at en skolegudstjeneste er kirkens gudstjeneste der de samme prinsippene gjelder som for andre gudstjenester. Udir slår fast at en skolegudstjeneste ikke er en del av KRLE-faget, og at skoler ikke skal drive forkynning. Udir har påpekt dette jevnlig etter at Norge og KRLE-faget ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007.

I veilederen viser Udir til overordnet del av læreplanen for å gi hjemmel for skolegudstjenester: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

Et inkluderende og mangfoldig fellesskap for hver elev er etter dette en premiss som ligger til grunn for arbeidet med å gi elevene historisk og kulturell innsikt. Inkludering er for øvrig en verdi som trekkes fram flere steder i overordnet del av læreplanen. At Udir skriver at å delta på gudstjenester eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette, er ikke så rart. Udir vet også utmerket godt at gudstjenester ikke inkluderer «hver elev».

Indre Fosen kommune er med i et modellkommuneprosjekt «Inkludering på alvor». Dette er forankret både politisk og administrativt i kommunen, og gjelder både barnehager, grunnskoler, voksenopplæring og innvandringstjeneste og PPT. Prosjektet er bredt fundert, og dreier seg om inkludering av alle elever i et fellesskap både sosialt og faglig. Inkludering er en verdi som politikere og administrasjon har valgt å ta på alvor i kommunen vår. Dette har vært viktig for oss i ledelsen i beslutningen om ikke å dra til kirken med elevene siste skoledag. Du kan lese mer om «Inkludering på alvor» på kommunens nettsider, og hvis du er nysgjerrig på hvordan Åsly skole jobber mot målet om sosial inkludering, finner du en rapport fra ekstern skolevurdering omkring temaet ved å følge denne lenka: http://www.fosen.net/fosen-regionrad/regionkonsulent-oppvekst-og-utdanning/ekstern-skolevurdering/.

Udir skriver også i sin veileder at en skolegudstjeneste ikke skal være en skoleavslutning i seg selv. Vi har hørt argumentet om at hvis elevene drar i kirka først på dagen, så kan avslutninga være etter at de kommer tilbake. Ledelsen ved Åsly tenker at dette blir feil. Både elever og ansatte er i avslutningsmodus hele siste skoledag før jul, og det blir kunstig å dele opp dagen.

Som et alternativ til gudstjeneste siste dag før jul, spurte vi kirken om de kunne stille opp og gjennomføre en lysmesse for elevene på mellomtrinn og ungdomstrinn på kveldstid i adventstida. Det var kirken positiv til. Grunnen til at vi valgte dette alternativet var at skolen har gjennomført ei lysmesse på kveldstid for 1. -4.trinn i mange år. Den ble også gjennomført i desember dette skoleåret, og vi har aldri har hørt noen kritisere dette. Vi tenkte derfor at et tilsynelatende vellykket opplegg, som er godt nok for ca 150 av elevene våre med deres foreldre, også skulle fungere for resten av elevene.

Så det er faktisk slik at alle elever, alle foresatte og alle ansatte ved Åsly skole har hatt tilbud om å delta på en gudstjeneste (lysmesse) i forbindelse med advent og jul dette skoleåret. Den har vært frivillig, på kveldstid, og skoleledelsen har vært representert på begge.

Før jeg avslutter ønsker jeg å kommentere et argument som jeg ser av debatten brukes av mange. Det sies at «ingen har vondt av» å delta på ei gudstjeneste. Selv er jeg er ganske rutinert når det gjelder skolegudstjenester. Jeg har vært på svært mange, både som elev og siden jeg startet som lærer en gang på 80-tallet. Jeg kan bekrefte at jeg ikke har hatt vondt av dette. Det er imidlertid heldigvis slik at vi ikke driver skole på bakgrunn av hva elevene «ikke har vondt av».

Da har jeg fått sagt mitt i media i denne saken. Jeg deltar hverken i FFs eller andre mediers debattforum.