«Hvis vi ikke tar vår del av ansvaret, kan vi heller ikke regne med at andre vil gjøre det»

Europas historie minner oss om viktigheten av å stå sammen og vise solidaritet gjennom individuelt og kollektivt ansvar, skriver Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) i dette debattinnlegget.

Ørland-ordfører Tom Myrvold (H).   Foto: Audun Fegran Kopperud

Debatt

Det er med vantro å lese at Rakel S. Trondal og Torgeir Strøm, begge fylkestingsrepresentanter for SV i Trøndelag, i Fosna-Folket 13. november 2019 tar til orde for at Norge skal si opp sitt NATO-medlemskap.

I 1949 sto regjeringen og Stortinget overfor vanskelige avveininger. Forsvaret måtte styrkes, men hvordan skulle man klare det uten at det gikk utover gjenoppbygging av økonomi og velferd, som også var avgjørende for stabilitet? NATO ble et godt svar på begge utfordringene. Vi fikk sikkerheten vi trengte, til en økonomisk og politisk pris vi kunne bære.

NATO gir i dag trygghet til nær én milliard mennesker i 29 medlemsland. For de drøyt fem millionene av oss som er norske, er NATO selve den sikkerhetspolitiske bærebjelken. Gjennom NATO kan Norge drive effektiv avskrekking og effektivt forsvar. Med NATO i ryggen arbeider vi for et konstruktivt og balansert naboskapsforhold til Russland, tross størrelsesforskjellen på våre to land. Slik kan vi bidra mer til internasjonal fred og sikkerhet.

Samarbeidet i NATO gir oss både mer for pengene og større politisk handlingsrom. Vi kjenner NATO best for solidaritetsprinsippet som sier at dersom et medlemsland angripes, vil de andre medlemmene komme til unnsetning. Dette er essensen i paktens artikkel 5 om kollektivt forsvar.

Men like viktig er artikkel 3 om det enkelte medlemslands individuelle ansvar. Alliansen har alltid vært avhengig av at alle bidrar. Debatten om byrdefordeling i NATO har vært helt sentral de siste årene. Debatten er ikke ny, og USAs tydelige krav om at Europa må ta større ansvar er i tråd med artikkel 3, som sier at alle medlemsland forplikter seg til å utvikle sitt eget forsvar.

Innsatsen vår har også en pris. Deltagelse i operasjoner og utenlandsoppdrag har en risiko. Og investeringer i forsvar kan innebære at andre områder må prioriteres ned. Men historien har vist at det kun er innenfor et sterkt alliert fellesskap at vi fullt ut kan ivareta vår sikkerhet. Hvis vi ikke tar vår del av ansvaret, kan vi heller ikke regne med at andre vil gjøre det!

I dag ser vi økende meningsbrytning mellom Europa og USA på områder som handel og klima. Interessefellesskapet i NATO er sterkt, men også samholdet i alliansen har vært under press. Men analyser som mener alliansens fremtid er uviss overser faktiske, politiske og historiske tyngdelover.

USAs og Europas grunnleggende interesser er avhengig av et sterkt transatlantisk samarbeid også i tiårene som kommer. Vedtakene fra fjorårets NATO-toppmøte viser at vi sammen reformerer alliansen og tilpasser NATO til dagens sikkerhetspolitiske bilde og utfordringer.

Norge er et av verdens beste land å vokse opp i. Men Norges utvikling er i stor grad et resultat av de ytre rammene, hvor stabilitet, forutsigbarhet og avklarte naboskap har vært avgjørende for å lykkes.

Europas historie minner oss om viktigheten av å stå sammen og vise solidaritet gjennom individuelt og kollektivt ansvar.

Alle for én, og én for alle. For å bevare trygge, frie og velstående samfunn, må dette være et førende premiss for Norge og våre allierte også de neste 70 årene. Det er et solidarisk prinsipp SV bør gjenkjenne.