Debatt

«Om signeringer og hersketeknikker»

Høyres gruppeleder Anne Bjørnerud har skrevet dette leserinnlegget etter det omstridte kommunestyremøtet i Ørland kommune sist torsdag.

Anne Bjørnerud (H).  Foto: Arkiv

Debatt

Hvor mange ganger skal en avtale signeres før den er troverdig?

I de siste dager og timer har flere av oss i forhandlingsutvalget og kommunestyregruppa til Ørland Høyre fått slengt mot oss tirader av anklager fordi vi nektet å signere avtalen etter Senterpartiets krav.  Sannheten er jo at den ble signert på valgdagen.  Hvor mange underskrifter og garantier ville de egentlig ha?  Hvor mange burde vi gi dem?

Jeg og Høyregruppa mener en underskrift er nok til at avtalen gjelder.  Det har jeg stått fast på i mange møter de siste ukene, og det står jeg fremdeles trygt på.  Må bare si det rett ut.  Signerer jeg en avtale, så gjelder den. 

Alle kjenner vel nå til at Høyres Tore Melhuus brøt sammen under det som mange av oss opplevde som unødig hard behandling fra en av Senterpartiets medlemmer og forkynte at han ville stemme på Myrvold dersom dette forslaget skulle komme.  Alle som kjenner Tore vet at en slik reaksjon fra han måtte ha en god grunn, og her var det en sterk opplevelse av unødige krav fremført i en lite tillitsvekkende tone. 

Dette tok Sp som et klarsignal til selv å gå fra avtalen.  Men faktum er at selv med Melhuus som utbryter, ja endog hvis Myrvold skulle ha stemt på seg selv, ville avtalen hatt et flertall i komunestyret i henhold til underskriftene.  Dette valgte Sp å se bort fra. 

Etter at dette skjedde hadde vi behov for litt felles tankearbeid, og jeg hadde trua  på at vi igjen skulle greie å samle gruppa til konstruktiv samtale med Sp.  Men da gikk det ikke lenge før beskjeden kom om at Sp hadde brutt avtalen og tilbudt Ap ordførerjobben. 

Det har vært sagt og skrevet mye siden disse dramatiske hendelsene fant sted. 

Sannheten er at vi som nå har havnet på anklagebenken har ment at en avtale som er signert en gang må være pålitelig nok.  Vi har ment at det å signere en avtale er bindene.  Det begynner, etter min mening, å ligne et useriøst sirkus når det blir krevd flere signeringer.  Det blir å trekke vår troverdighet i tvil.  Det blir å underkjenne vår integritet og samarbeidsevne.  Et veldig dårlig utgangspunkt for god dialog og samarbeid.

Og det slår meg at hvis den første underskrifta di ikke er god nok, hvem vil da påstå at den andre signaturen holder mål?  Det er et merkelig argument dette.  At den som ikke vil signere mer enn en gang, er upålitelig.  Men her er det satt i spill.  Og uvitende lesere blir revet med av stemningen i presse og sosiale medier og lar hat og fordømmelse blomstre.  Samtidig som de glemmer å sjekke bakgrunnsinformasjonen i saken. 

Jeg vil bare henstille til de som valgte å delta i det kritiserende og fordømmende hylekoret om å tenke over hva du selv ville tenkt, gjort og følt i en sånn situasjon.  F.eks. hvis kundebehandleren i banken kom løpende etter deg for å kreve nok en signatur på lånesøknaden din.  Og i tillegg ringte deg opp dagen etter for å fortelle at nei, han stoler ikke på signaturen din, så han må nok få enda en signatur på samme søknad.  Jeg har stilt dette spørsmålet til mange de siste dagene, og de ser bare rart på meg.  "Hva snakker du om?"  "Det ville da aldri skjedd!"  "Nei, det virker da veldig rart!"  Dette var noen av svarene jeg fikk.    

Det er påfallende merkelig at også mange fremtredende Høyremedlemmer, herunder avgått foreningsleder, er blant dem som har kjøpt Senterpartiets historie og anklager uten å sjekke egen kommunestyregruppes omforente versjon av det som hadde skjedd før de trekker sine konklusjoner.   

Kommunestyregruppa vår var veldig tydelig på to ting i møtet der vi diskuterte avtalen.  1) Vi aksepterte ikke noe tillegg til avtalen, den skulle stå slik den var skrevet og signert.  2) Vi ville også at Myrvolds stillingsandel ble avklart slik at han kunne frasi seg andre jobbtilbud for å ta vervet som varaordfører.  Disse to punktene var forankret i hele kommunestyregruppa, og har vært meget tydelig fremført av Melhuus og undertegnede i ulike møter.

Spørsmålet om varaordførers stilling ble avvist og avspist av Sp med at han måtte da jammen klare seg med en 70% lønn.  Dette til tross for at vi i begynnelsen av prosessen fikk forsikringer om at en full stilling var ikke noe problem, og at det måtte la seg ordne. 

Det kom altså stadig nye påfunn og krav fra Sp om å skrive under på det ene og det andre. 

Vi har argumentert for at avtalen stod som den stod med den signeringen den fikk på valgdagen.  De utspillene som krevde tilleggssigneringer, skjedde til dels som harde konfrontasjoner i to møter der saklig diskusjon ble avvist og vi opplevde svært energiske utspill og krav om nye signeringer.  I tillegg vet vi at Sp ville prøve å utvide formannskapet for å gi mer plass til egne medlemmer.    

Tror mange i Høyregruppa begynte å kjenne på en stigende mistillit til Senterpartiets hensikter etter alle utspillene, aggresjonene og nedsnakking av vår ordførerkandidat.  Med avvisningen av saklig diskusjon, begynte vår tillit til Sp å bli veldig tynnslitt. 

Etter de to siste møtene, stilte jeg et ærlig spørsmål til en representant for Senterpartiet om en slik konfronterende og aggressiv kommunikasjon som vi hadde opplevd i møtene  var noe vi kunne forvente mer av.  Svaret var at neida, dette har vi lagt bak oss nå. 

I torsdagens kommunestyremøte fikk vi se at så ikke var tilfelle. 

Fremferden til noen av Senterpartiets representanter var veldig skuffende.   Vi fikk oppleve en angrepslignende språkbruk fulgt av lite tillitsvekkende kroppsspråk.  I en sånn situasjon oppleves ordene som truende, og er egnet til å fremkalle affekt hos tilhørerne.  Det var dette som skjedde med Melhuus.  Vi må forstå hans reaksjon, særlig siden han også før møtet begynte hadde fått oppleve noe av det samme. 

At Melhuus sprakk er ikke noe rart.  Han satt rett bak meg, og det var lett å høre den tunge pusten som røpet at han begynte å få nok.  Jeg tror han kom med utspillet mest for å få Senterpartiets representant til å holde opp med det som måtte oppleves som angrep.  Jeg ser ikke bort ifra at Melhuus ville tenkt annerledes under andre omstendigheter. 

I stedet for en saklig diskusjon mellom likeverdige parter, stjal Sp her en "ledelse" der de tilranet seg overtaket ved å ta i bruk det jeg vil beskrive som brutale hersketeknikker.  Ingen likeverdighet der. 

Vi gikk, som tidligere nevnt, til gruppemøte etter dette utbruddet.  Jeg hadde altså håp om at vi skulle greie å samle oss om avtalen nok en gang.  Men da var det vi fikk høre at Sp hadde gått til Ap og tilbudt dem ordføreren, og det uten å gi beskjed til Høyre.  Jeg ville sett det som helt normalt at de på det tidspunkt ville diskutert med oss og funnet ut om avtalen fremdeles stod ved lag eller evt. fortalt at de ønsket å gå fra avtalen med oss.  Men så skjedde ikke.  Ingen likeverdighet der. 

Anne Bjørnerud

Gruppeleder Ørland Høyre

Fosna-Folket har gitt Senterpartiet anledning til å svare på den faktiske anklagen om adferden under gruppemøtene sist torsdag:

Ørland Senterparti kjenner seg ikke igjen i Bjørneruds beskrivelse. Vi vil likevel beklage hvis noen føler seg støtt av de meningsutvekslingene som fant sted på gruppemøtet mellom Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Nå er det på tide, for ikke å si på høy tid, å gå videre. Vi har et viktig arbeid foran oss, virkelige utfordringer å gripe tak i, virkelige problemer å løse. Derfor ønsker Ørland Senterparti ro nå, slik at vi kan starte på den viktige jobben med å være folkevalgte.

Hilsen kommunestyregruppen i Ørland SP