«Er det forhold som politiet absolutt burde vært ute på, som har blitt droppet?»

«Antallet oppdrag politiet rykker ut på har falt med 64.000 etter at politireformen ble innført.» Det skriver blant annet redaksjonssjef Terje Dybvik i denne kommentarartikkelen.

Illustrasjonsbilde: Tor Flasnes ble den sjuende og siste lensmannen i Bjørnør. Kontoret ble lagt ned i forbindelse med politireformen.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Den siste store politireformen her på berget, som trådte i kraft fra 1. januar 2016, hadde blant annet som mål å effektivisere politistyrken. Politiets innsats mot kjerneoppgavene skulle styrkes. Det blant annet ved å organisere politiet i langt færre politidistrikter enn tidligere. Støttespillerne av reformen har gitt den betegnelsen «nærpolitireformen».

Forsker Jenny Maria Lundgaard ved Universitetet i Oslo, har i sin doktoravhandling nå gått i dybden på noen av konse-kvensene av omveltningene. I avhandlingen «Kritisk kunnskap», kommer det fram at antallet oppdrag politiet rykker ut på har falt med 64.000 etter at politireformen ble innført. Jenny Maria Lundgaard har ifølge Aftenposten vært til stede, lyttet og observert i 590 timer ved politiets operasjonssentraler i Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag. Tall som Aftenposten selv har hentet inn fra Politidirektoratet, viser at det ble loggført 668.178 politioppdrag i fjor. Dette var en nedgang på 8,8 prosent siden 2016.

Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser denne nedgangen i antall utrykninger har gitt. Er det forhold som lovens lange arm absolutt burde vært ute på, som har blitt droppet? Eller kanskje har reformen ledet til en fornuftig omprioritering av ressursbruken? Hvor har de 1.100 flere årsverkene i etaten i den samme perioden blitt satt inn?

En så stor reform som dette bør gås etter i sømmene, for nettopp å få de reelle utslagene på bordet. Politiet har en rekke viktige roller å spille i samfunnet. At landets innbyggere føler tiltro til at oppgavene blir løst på best mulig vis, er essensielt.

Terje Dybvik
Redaksjonssjef