Kommentar

«Dette er noe vi har mer eller mindre i genene»

«Naturopplevelsene, og de sosiale aspektene, under den store sanketida er en bonus for alle som velger å ta del i den», skriver blant annet redaksjonssjef Terje Dybvik i denne kommentartikkelen.
Debatt

Høsten er sanketid. Poteter og grønnsaker skal opp av jorda, frukt og bær ned fra trærne, kornet treskes og så videre. I tillegg har vi det som vi henter direkte fra naturen. Selv synes jeg det hører med å plukke tyttebær. Det er flust av gode plasser for det i Fosen, og mer enn nok til alle. Så kan man kose seg med både rørt tyttebær på brødskiva og trollkrem til vaflene utover i de mørke vintermånedene.

For andre er det jakta som er det store. Alt om dette og mer til finner du lesestoff om på Fosna-Folkets temasider i fredagens papirutave av Fosna-Folket. Jeg har selv vært en ivrig fisker, men aldri en ditto ivrig jeger. All den tid vi har langt færre store rovdyr i norsk natur enn det originalt var, er det desto viktigere at vi prøver å opprettholde en så god balanse som mulig. Derfor er det all ære til dem som bidrar til dette.

Ikke minst har vi hatt en økning av hjortevilt i Fosen de senere årene, både rådyr, hjort og elg. Flere mener dette er en av årsakene til at flåtten har fått spre seg så mye og økt i antall. Større flokker med beitedyr spiser også mer av vegetasjonen, i tillegg til at farene for kollisjoner langs veiene våre har økt. Dessuten er dette også en fornybar ressurs som vi trygt kan høste av. I regulerte former vel å merke.

Naturopplevelsene, og de sosiale aspektene, under den store sanketida er en bonus for alle som velger å ta del i den. Fra gammelt av var vi tobeinte jegere og samlere, så dette er noe vi har mer eller mindre i genene.

Terje Dybvik
Redaksjonssjef