Debatt

«Hva vil vi med Fosen?»

Alf Sørensen mener det har blitt en «Mæ-mæ» - mentalitet i Fosen, og et hysteri rundt el-biler.

Ballbinge på Stadsbygd  Foto: Alf Sørensen

Debatt

Jeg tenker i første omgang på hvordan vi på Fosen samarbeider, men også hvordan storsamfunnet setter større og større preg på Fosenhalvøya. Er det ikke på tide å tenke Fosen som en kommune? Eller er det allerede for seint? For få år siden var Fosenhalvøya nesten en uberørt perle, et Norge i miniatyr.

Har vi lyktes med målsettingen for fusjonene av kommuner? Med økende selvsentrert fokus har det dessverre blitt en «Mæ-mæ» mentalitet i de snart fusjonerte kommunene i Fosen. Rissa-Leksvik skulle bli et framtidsretta pilotprosjekt, men ender kanskje mer opp som et prosjekt med nesten ubegrenset pengesluk. 

Et eksempel er den nye skolestrukturen på Fosen. Det skal nå bygges en videregående skole i Vanvikan, på et sted med begrenset infrastruktur. Dette prosjektet kan sammenlignes med ungdomstrinnet som ble lagt mellom Roan og Bessaker, i Brandsfjord. Dette var en «Kissinger-løsning», en løsning som hverken Roan eller Bessaker så på som fornuftig, men samtidig den eneste løsningen begge parter kunne godta. Er det slik at gamle Leksvik kommune ikke kan godta at Rissa beholder sin videregående skole dersom de mister sin egen? Er det den virkelige begrunnelsen for å legge skolen til Vanvikan? Håpet mitt er at fornuften råder og at prosjektet i Vanvikan blir skrinlagt og at pengene, både fra Indre Fosen kommune og Trøndelag Fylkeskommunen, brukes mer fornuftig.

Vi bør snarest tenke framtidsrettet, komme i gang med først å utarbeide en god infrastruktur for hele Fosen. Kystveien mellom Indre Fosen og Ørland kommune er en viktig del av denne strukturen. En slik vei vil gå nær de områdene hvor flertallet av befolkningen bor, og dermed gagne flest. På den måten får vi knyttet Fosen tettere sammen som en region.  

I tillegg til fokus på ett Fosen lokalt må vi også stå sammen mot kreftene fra storsamfunnet som påvirker Fosenhalvøya. Nå har Fosenhalvøya brutalt fått et kunstig inngrep i form av monsterstore høyspentmaster. De starter i Namsos og munner ut i Trondheimsfjorden ved Aunefjæra. Derfra krysser de under fjorden og til Surna (Surnadalen). Min kjære badeplass i barndommen blir vel mest sannsynlig erstattet av en installasjon på størrelse med en fotballbane. Er det en utvikling vi ønsker på Fosen?

Som avslutning vil jeg nevne de hysteriske tankebanene rundt El-biler, El-sykler, El-sparkesykler. EL-EL-EL. I en verden med mangel på energi, hvor skal energien disse fremkomstmidlene krever hentes fra? Globalt er det i dag 1% av bilene som er El-biler. Hvilke scenarier oppstår dersom 30% av jordklodens El-biler skal gå på elektrisitet? Hvor skal energien tas fra? Kanskje store området belagt med solcellepanel? Flere vindmøller og store sår i ubrukt natur? I tillegg må vi supplere med kullkraftenergi. Jordkloden har nå ca. 55000 kullkraftverk. Hvor mange nye må settes i gang? 

Balansegangen mellom grend- og kommunepolitikk er vanskelig. Det samme kan sies om miljø, næringsutvikling og infrastruktur. Når det gjelder pengebruk, er det litt enklere.

Vi må vedlikeholde det vi har. Et eksempel er ballbingen som ligger mellom to barnehager på Stadsbygd. Full av sopp.

Vi kan ikke låne mer, og de pengene vi har må brukes til fornuftige formål. Mange politikere har kanskje kommet med vel store lovnader til sine velgere?  

….Men det er ikke for seint å snu.

Alf Sørensen