«Hvis disse veggene kunne snakke …»

«Har gamle hus og bygninger utviklet en form for sjel?» Det spørsmålet stilles av redaksjonssjef Terje Dybvik i denne kommentarartikkelen.

Illustrasjonsbilde: Roan rådhus tømmes for mennesker og inventar. 

Debatt

Når dette leses skal etter planen alle ansatte ved rådhuset i Roan være flyttet over i den nye brakkeriggen som er etablert like ved. Rådhuset skal rives. Det både for å gi rom for den nye sykeheimen som skal bygges, og nye lokaler for det som skal forbli i Roan av offentlige tjenester når sammenslåingen med Åfjord blir en realitet fra nyttår av.

Har gamle hus og bygninger utviklet en form for sjel? Det er kanskje å dra det vel langt å påstå det, men det kan mange ganger føles som om de har nettopp det. For hva om veggene i slike bygninger kunne formidle hva de har sett og hørt gjennom mange år? Hva om topp ti av alle ukontrollerte utbrudd, dype samtaler, all latter, gråt, alt tørt fagprat og stille hvisking på rådhuset i Roan kunne blitt samlet mellom to permer? Eller kanskje sågar blitt filmatisert? Skal se det kunne blitt en bestselger, iallfall lokalt.

De eldste delene av rådhuset i Roan er rundt 70 år gammelt, og mange tusen har vært innom i ulike anledninger. Hundrevis har hatt sitt daglige virke der, andre har gått inn inngangsdøra som gjest eller bruker av ulike tjenester.

Grunnforholdene har vært en utfordring i alle år på plassen, og er en av årsakene til at man velger å rive alt sammen for å starte fra scratch. At denne ustabile grunnen har forårsaket setningsskader, har i seg selv ledet til mye frustrasjon. Nå står de gamle husene for fall, og Roan står i startgropa for å fortsette inn i ei ny tid. For mange vil det som har vært leve friskt i minnet i mange, mange år.

Terje Dybvik
Redaksjonssjef