Debatt

«Her er ingen parti mer eller mindre nedbyggingskåte enn andre»

«Næringsareal vil gjøre dype innhogg i matfatet», skriver styremedlem Petter Harald Kimo i Sør-Trøndelag bondelag og leder Anreas O. Ledsaak i Ørland bondelag i dette leserinnlegget.

Petter Harald Kimo.  Foto: Snorre Berg

Debatt

Jordvern er et stadig tilbakevendende tema i de aller fleste kommuner.  Eller skal vi heller si et ikke-tema? Nedbygging av dyrkajord fortsetter og fortsetter, til tross for at FN’s klimapanel konkluderer med at om vi ikke endrer kurs, vil jordkloden havne i en stor klima- og matkrise.  Rapporten peker blant annet på at hvert land må ta ansvar for å produsere mest mulig av sin egen mat. 

Norge er et kostbart land å produsere mat i, og kun 3% av landet vårt er dyrka jord.  De beste arealene er allerede dyrka opp.  Det er de marginale områdene, fjellområder, at en fortsatt finner dyrkbar jord. Det er ofte, ja nesten alltid, den beste matjorda som er i fare for å bli nedbygd.    Dette har en naturlig forklaring, da våre forfedre selvsagt etablerte seg på de frodigste plassene først med nær tilgang til matkilden.  Sentrumsnære områder ekspanderer. 

Vi har stor forståelse for at lokalpolitikere kommer i en skvis, vi har begge vært aktive i dette og kjent det på kroppen, når sterke investorer presenterer store planer der de kan skaffe gode distriktsarbeidsplasser.  Historien har vist at det har liten betydning hvilket parti posisjonen og ordførere hører til i slike saker. Her er ingen parti mer eller mindre nedbyggingskåte enn andre! Presset for å raskt få på plass nye arbeidsplasser får prinsipper om sterkt jordvern til å vike!

Ofte er slike planer så detaljerte og klare for godkjenning at lokalpolitikerne allerede sitter med svarteper når saken blir presentert. Det blir ofte «Take it or leave it» eller i verste fall «My way or highway».  Når det er sagt, tviler vi på at det finnes noen som er imot nyetableringer av kjærkomne arbeidsplasser men plasseringen bør det være lov å tørre og diskutere!

Drømmesituasjonen hadde vært at landbruksorganisasjoner, industri og næringsliv, lokal forvaltning og lokalpolitikerne hadde hatt et felles forum der de kan få være med på et tidlig tidspunkt, blitt med i diskusjonen om plassering, og vi kunne etablert gode arbeidsplasser uten at det går på bekostning på allerede eksisterende næringsvirksomhet.  For ja, landbruket er i aller høyeste grad næringsvirksomhet!  En virksomhet som har vart i flere hundre år og om jorda får være i fred, vil skaffe god mat i mange hundre år til!

Det skinner sikkert lett igjennom at vi har det planlagte næringsarealet på Brekstad som snart er klart for å sendes ut på høring fremst i pannebrasken i dette innlegget. Her ser det ut til at det foreslås å omdisponere mellom 45 og 50 da god dyrkajord til næringsformål.  Ideen er kjempegod, med gjenvinning av varme, med etablering av grønnsakslager, videreforedling av lakesild og gartneri. Energigjenvinning i seg selv er jo et kjempetiltak mtp. klima! Men sett med landbruksøyne, er et gartneri og grønnsaklager etablert på produktiv dyrkajord å sammenligne med en gjøkunge i trostreiret: Den fortrenger de som er mindre enn seg for å vokse selv.  Kjære politikere og næringsliv i Ørland, det må da gå å få etablert disse arbeidsplassene utafor dyrkajord?

En reduksjon på 50 da til en gjennomsnittlig produsent, utgjør kanskje 20% av næringsgrunnlaget til den produsenten.  Vil anta at det ansees som uhørt å gå inn å kreve 20% av næringsarealet til en hvilket som helst annen næringsaktør i kommunen?

50 mål god dyrkajord kan hvert år produsere korn nok til nesten 40 000 brød eller gras nok til melkekyr som produserer årsforbruket til 450 personer.  HVERT ÅR TIL EVIG TID!!!  Vis meg den industrien som kan vise til samme resultat!

Heldigvis sett med landbruksøyne, har fylkesmannen påpekt at det er store utfordringer med planen og utelukker ikke innsigelser mot den.

Politikere: Se i partiprogrammene deres, det har tross alt nettopp vært valg, så programmet bør være friskt i minnet.  Vi regner med at de aller fleste har et punkt om et sterkt jordvern.  Husk dette når dere skal vedta reguleringsplanen!  Vær kreativ i planleggingen, finn løsninger som gir flere arbeidsplasser uten at det går på bekostning av dyrkajorda!  Næringsliv: Vær lydhør for forslag til endringer i planen.  Vi trenger både potet, brød og melk som tilbehør til silda og for å få til det, trenger vi dyrkajord!

Petter Harald Kimo

Styremedlem Sør-Trøndelag Bondelag

Andreas O. Ledsaak

Leder Ørland Bondelag