Debatt

«Valgklima - i flere sammenhenger»

Aage Dahle har skrevet dette leserinnlegget om valgklimaet.

Fra debatten under Rissamartnan i sommer.  Foto: Jakob Ellingsen

Debatt

Har i noen måneder nå fulgt med på det som kalles valgkamp. I år er det kommunevalg, og det er da naturlig nok lokale saker som opptar velgerne i motsetning til et stortingsvalg der de store spørsmålene skal besvares. Med det mener jeg at det ikke er noen automatikk i å følge partipolitikk og slavisk stemme parti fremfor sak som gagner lokalsamfunnet best. Når det gjelder partipolitikk, har det også de senere årene oppstått en ukultur blant politikere, og det er at enkelte politikere har et sterkt behov for å formidle hva de andre partipolitikerne IKKE har fått til fremfor å fremme egen politikk. Snakket med en tiendeklassing som var på valgdebatt med ungdomspolitikere, og opplevelsen med det var dessverre tydelig arvelig belastet av forannevnte.  De var mest opptatt av nettopp å snakke om hva de andre ikke har fått til og nærmest gjøre narr av hverandre. I arbeidslivet jobbes det mye med etiske retningslinjer og bedriftskulturer. Kanskje politikere bør tenke seg litt om hvordan de snakker til hverandre, når vi ser hvordan kulturen blir fanget opp av ungdommene. Og det er dessverre rikspolitikerne som er verst i klassen her, og de er kanskje også de største forbildene for ungdommen.

Men over til selve refleksjoner rundt politikken. Det er mange fornuftige og flinke politikere, som har veldig klare mål på hvordan løse forskjellige utfordringer. Det er bred enighet om å samle Fosen, øke tilflytning, gi vekst i næring og vekst i økonomi. Og som obligatorisk på toppen her kommer klima. Det å gå til valg på klima er jo et veldig flott engasjement, de aller fleste er vel enige om at vi ikke ønsker mere ekstremvær, katastrofer, ubeboelige områder, klimaflykninger osv. Men hvordan vi skal påvirke klima, betyr drastiske tiltak som ingen politiker kommer til å gå til valg på.

For å knytte Fosen bedre sammen, gi økt vekst i næring og økonomi, må først og fremst infrastruktur på plass. Veibygging og økte transporter må til, og med at ca. 30% av klimautslipp kommer fra transport, vil vel det gå feil vei ift. klimautslipp. For å balansere dette på best mulig vis, må et samlet Fosen starte bygging av Stjørnfjordbrua, og sørge for at transport foregår på flat vei med minimalt vintervedlikehold, altså langs kysten. Vil tro tungtransport øker forbruk med 4-gangen med å klatre bakker kontra skli rundt på flat vei. Sånn kan vi ikke ha det, men hvor er klimaengasjementet da?

I tillegg vil det også bli økt energibehov som vi per i dag ikke kan dekke med fornybar. De mest ekstreme klimaforkjemperne ønsker selvfølgelig å stenge oljekraner. Oljeutvinning er bl.a. regulert av OPEC. Norge står fritt til å redusere oljeutvinning, men da går dessverre den kvoten til et annet land, eksempelvis i Midtøsten. Problemet da er at det globale klimaet neppe får noen gevinst. Vi må heller ikke glemme hva Olje – og gassnæringen bidrar med til AS Norge. Et forsiktig anslag vil være 50% av inntektene til staten, sannsynligvis høyere om vi tar med absolutt all indirekte næring. Det er mange bedrifter som ikke er klassifisert som offshorebedrift, men med noen få kontrakter fra den næringen gjør at bedriften har livets rett. Det er mange slike bedrifter rundt i Norges mange kriker og kroker. Vi kan velge å avslutte disse skatteinntektene, men da må politikere være ærlige på at velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag vil forsvinne. Hva skal alle drive med, og hvem skal betale?

Enkelte hevder også at vi må slutte å spise kjøtt for å redde klima, da utslipp fra kyr er veldig klimafiendtlig. I Norge har vi ca. 1 mill. storfe, eksempelvis India har 300 mill. hellige kyr. Her må klimaforkjemperne inn å endre på religion for å få bukt med problemet.

På tur til Værnes kjørte jeg forbi togstasjonen og tenkte at det måtte ha vært fint å satt seg på toget og vært i sentrale Oslo på 4-5 timer. Det er jo tross alt fy-fy å fly, nytt begrep i Norsk vokabular er flyskam. Det som forundrer er da at du skal ha flyskam, men betaler du avgift i form av klimakvote så er det bare god tur til deg. Hva hjelper det klimaet at det betales klimakvote, kontra at jeg tar tog? Det er vel ikke noe problem å bygge toglinjer? Joda, det er vanskelig og krevende å bygge i Norge, så det blir for dyrt. Men er penger plutselig et problem da? Ingen som tenker på hvilke konsekvenser det har for økonomien å kaste seg ut i all klimareduserende tiltak som enkelte tror resten av verden vil følge bare vi gjør det. Og hva er planen med hvor vi skal hente penger fra til å innfri alle mulige klimatiltak? Det er i dag ikke en vare eller tjeneste å få uten en miljøavgift. For å opprettholde kjøpekraften som gir disse inntektene betyr det at bærekraftig industri og arbeidsliv for øvrig må gå så det suser. I tillegg har vi også et offentlig byråkrati å drive. Vi kan ikke avslutte olje-gass næring med et pennestrøk, da vil AS Norge måtte stille opp i luksusfellen som deltager. Parallelt med næringen, må det fortsettes å utvikle CO2-fangst anlegg. Her må engasjementet ligge, ikke på å sette velferdssamfunnet flere tiår tilbake i tid.

Mange er jo enige om at vi ikke kan redde verden alene, men være et foregangsland. De store sakene nevnt over har ikke vi noen påvirkning på, til slutt er det penger og makt som styrer. Vi kan gjøre enkelttiltak for å bedre om ikke annet samvittigheten vår. Men da må fokuset på kampene være litt mere nyansert enn å stenge oljekrana og slutte å spise kjøtt. Vi må da alle gjøre vårt bidrag, og vi må starte med de små sakene i hverdagen for å få til denne holdningsendringen. Tidligere i sommer skulle jeg kjøpe blekk til en printer, men kom ut fra butikken med en ny printer da det var billigere enn å kjøpe blekk til den gamle. Slike ting er kanskje verdt å heller rette fokus mot. Hva med internetthandel, og internett generelt? Er ikke det også klimafiendtlig? Hvem står på barrikadene for å redusere den bruken?

Med vekst i befolkningen vil dessverre de forannevnte sakene gi økte behov for klimafiendtlige varer og tjenester. Levestandard(forbruk) er på tur opp i bl.a. Asia. 3 mrd. mennesker i verden i dag har et udekt energibehov som igjen vil øke levestandardbehov. Noen hevder at befolkningsveksten vil eksplodere, dette er ikke nødvendigvis sant. Med 8 mrd. i dag, kan forskning tyde på at vi godt kan stagnere på 10-12 mrd. Men for å stagnere må U-land utvikles. Vestlige land føder mindre barn enn i U-landsområder. Vestlige land forurenser og belaster klima/miljø mere. Men om vi skal stagnere befolkningsvekst betyr det at de land vi i dag karakteriserer som U-land, må bli I-land med det økte trykket på klima og miljø.

Det oppfordres fra politisk hold at vi i Norge må føde flere barn, men hvor er da idéen om å være et foregangsland?

Vi har ikke tapt kampen mot klima enda, men vi må ta noen valg om hvordan vi ønsker dette skal bli. Redusere utslipp med over 40% innen 2030 krever noen svært upopulære politiske grep der vi nok må legge til side en del av eksisterende ambisjoner for hvordan vårt samfunn skal se ut i fremtiden.

Klimaforandringer, om de er menneskeskapte eller ikke, vil uansett komme. Ønsker vi helhjertet å forsøke stoppe utviklingen oppfordrer jeg den eldre garde av befolkningen til å opplyse ungdommen hva de må gi avkall på av levestandard. Den kan vi da ikke ha i nærheten av hva vi kjenner i dag.

04.09.2019, Aage Dahle, klimarealist