«Det er likevel besluttet å rive fra hverandre miljøene i Leksvik og Rissa»

Kristoffer Wemundstad skriver i dette leserinnlegget at samhandlingen mellom næringsliv og utdanning svekkes i Rissa og Leksvik om man fjerner dagens videregående skoler.

Kristoffer Wemundstad skriver i dette leserinnlegget at samhandlingen mellom næringsliv og utdanning svekkes i Rissa og Leksvik om man fjerner dagens videregående skoler. Her Leksvik videregående skole.   Foto: arkivbilde

Debatt

Jeg henviser til min epost til ordføreren, fylkesordføreren og utdanningsministeren. Denne gir en oversikt over skolehistorikk en del år tilbake, den gir også et klart bilde av den sterke uretten som er gjort mot praktisk orienterte/teorisvake elever gjennom sterk økning av teoritrykket medførende frafall og psykiske problemer. Med ca 5,5 skrevne sider er det lite trolig at jeg får denne inn i FF; for interesserte lesere viser jeg derfor til kortversjon i avisen 21.08.

Jeg leser utredningen «Etablering av en felles videregående skole i Vanvikan. Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling. Vedlegg med bakgrunn, fakta og medvirkning Indre Fosen Fellesnemnd 27.04.2017.» Jeg leter etter en hentydning til at man har gjort en vurdering av muligheten for vertikalt samarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole og bedrifter i Leksvik og Rissa, så vidt jeg kan se finnes det ikke og jeg må gå ut fra at det ikke er tatt i betraktning. Jeg må således også anta at fylkesrådmannens vurdering om at «dagens to skoler i kommunen ikke vil være bærekraftig på sikt» ikke bærer i seg denne muligheten for samarbeid, som blant annet ville gi en økning av virksomheten i videregående gjennom undervisning av elever fra ungdomsskolen. Det er vel for øvrig ikke to skoler, men én skole med to avdelinger.

Årsaken til at jeg leter i utredningen nevnt over er den tverrpolitiske, unisone og klare oppfatningen blant våre sentrale politikere om nettopp dette samarbeidet mellom skoleslagene og bedriftene, om mer vekt på praksis i begge skoleslag og om stort behov for fagutdannede i kommende år. Jeg har hørt dem si det, sett at de har skrevet det og sett/hørt at de har uttalt det til journalister – jeg må tro at de mener det.
Uoverensstemmelsen som kommer til syne mellom det ovennevnte sentrale politiske nivået og kommune/fylke når man ønsker å skille skolesystemet fra bedriftene i Leksvik og Rissa er virkelig slående.  Jeg viser også til hva jeg tidligere har skrevet: Yrkesfag er på en langt annen måte enn studieforberedende avhengig av samarbeid med bedriftene.

Jeg ser at ordføreren er forundret over at noen er betenkt over en ny videregående skole i Vanvikan. Jeg er ikke forundret over at Indre Fosen Fellesnemnd med flere ikke har vurdert muligheten for vertikalt samarbeid mellom skoleslagene og bedriftene i Leksvik og Rissa; årsaken til det er at jeg har fulgt fagutdanningen i mange år og jeg har sluttet å være forundret. 

Ordfører Saghaug avslutter sitt innlegg slik: «Avslutningsvis vil jeg poengtere at jeg er helt enig med Wemundstad i at det er svært viktig å tilrettelegge for mer praksis i ungdomsskolene, og det blir svært viktig å etablere attraktive yrkesfag ved ny videregående skole der samarbeid mellom næringsliv og skole står sentralt.»
Samtidig som sitatet over står på trykk er det likevel besluttet å rive fra hverandre miljøene i Leksvik og Rissa som er nødvendige for å sikre muligheter som sitatet omtaler. Andre forhold anses av større betydning og yrkesfagene skyves til side, til tross for at de ifølge Indre Fosen Fellesnemnd er «særdeles viktig». Hvor viktig må det være for å slå ut særdeles viktig?

Til det politiske miljøet i kommune og fylke: Jeg foreslår igjen at man så snart som mulig starter forsøksvirksomhet med å etablere, videreutvikle og vitalisere et samarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole og bedrifter i Leksvik og Rissa. Det vil definitivt tjene til det beste for elevene i yrkesfag.  Man kunne kanskje også håpe at det ville være et signal med ekko over sjø og land om å få slutt på den uretten som er gjort mot disse elevene gjennom et kvart århundre.


Kristoffer Wemundstad