Debatt

«Det offentlige må i økende grad gå foran»

Wiggo S. Larsen har skrevet dette innlegget etter SVs folkemøte om klima og naturmangfold.
Debatt

Sosialistisk venstreparti, (SV) inviterte til folkemøte om «Klima og naturmangfold» på Museet Kystens Arv 20 august. Mellom 50 og 60 personer deltok og deltakelse og engasjement fra lokale politikere var god.

Innledere var Lars Haltbrekken som sitter for SV på stortinget, er medlem av energi og miljøkomiteen og tidligere leder for Naturvernforbundet og Ingrid Tungen, politisk rådgiver i SV med miljøpolitikk som spesialitet. I tillegg innledet  AUF ved Iris Abtahi fra Rissa. Sammen med Julia Luis og Patrick Wiborg Dahle bidrog hun også med flotte musikalske innslag under folkemøtet.

Haltbrekken innledet med fokus på at miljø og klimautfordringene i all hovedsak er menneskeskapte og derfor også mulig å gjøre noe med både nasjonalt, internasjonalt og ikke minst lokalt.

Som eksempler nevnte han fisken som døde i vannene pgr.av «sur nedbør» på 1970. Den er nå tilbake. «Skogsdøden" grunnet industriforurensing er vi iferd med å rette opp i.

Det livsviktige «Osonlaget" var iferd med å forsvinne. Det er nå på veg tilbake grunnet sterke og konsekvente miljøtiltak.

Europa og verden har vist gang på gang at det er mulig å samles i arbeidet for å løse store miljøutfordringer og engasjementet har aldri vært større nasjonalt og internasjonalt fra nasjoner politikere, miljøorganisasjoner og ungdommene enn i dag. Men det haster og utfordringene er store.

Vi må fortsette innsatsen med «Opphørssalg på utslipp». sier SV v/Haltbrekken.  Elferger, annen eltransport og elbiler er på full fart inn. Det er ingen veg tilbake.

Det offentlige må i økende grad gå foran. De handler for 600 milliarder kroner i året. Det må være en økende miljøprofil på alle områder i den kommunale forvaltningen.

Tungen understreket at de ønsket å være og er rådgivere i kommunale spørsmål. Kommunene sitter med stor kontroll og stort ansvar, og kan sette igang svært viktige miljøtiltak på eget initiativ. Indre Fosen har et relativt høyt klimautslipp fra veg og landbruk offentlige bygg m.mer.

Kommunen bør kunne styrke miljøkompetansen og ha tydelige klimaplaner som avspeiler seg i store deler av kommunebudsjettet.

Arealplaner bør ta større sikte på fortetting av bebyggelse for å redusere på transportbehovene.

Matjord kan ikke lenger bygges ned av veg, boliger og næringsbehov, og myrområdene må beskyttes på samme vis.

Nye bygg som skoler, barnehager, sykehjem osv. må planlegges som energinøytrale eller aller best som plussenergi-bygg. (jfr Kongsberg kommune sin nye skole som er nettoleverandør av energi.

Kommunene bør også lage framdriftsplaner for drifts- og anleggsmaskiner som driftes med elektrisitet.

Planer for energiøkonomisering i alle kommunale bygg bør styrkes.

Kommuner som Overhalla gir tilskudd til solceller på boliger. Dette kan Indre Fosen også vurdere å innføre.

Kommunene bør også legge inn klare miljøkrav når kommunale anbud utlyses.

De bør lages bedre handlingsplaner for plasthåndtering i den kommunale driften og i kommunens næringsliv.

Kommunen bør få på plass flere ladestasjoner og inspirere til bytte- og lånemarkedsplasser i kommunal regi.

Kommuner/fylker står for ca. 13% av karbonavtrykket/CO2 utslippene i Norge og må styrke innsatsen for å bidra til å redusere dette.

Ordfører Steinar Saghaug fra Høyre, Liv Darell fra Senterpartiet, SV v/Anne Kirkeby, Miljøpartiet de grønne v/Vegard Heide, Ivar rostad fra Kommunelista, Liv Heide (miljøkonsulent) med flere bidrog til en engasjert debatt. En ny klimaplan må bygge videre på nåværende plan for kommunen, men i langt større grad være forpliktende når det gjelder framdriftsplan og gjennomføring av tiltakene kommunestyret vedtar. Dette blir en svært viktig sak for kommunestyret de neste fire årene, og SV vil ha tydelige meninger om både planen og gjennomføringen av tiltakene.

Iris Abtahi, AUF, manet til større ansvar fra de voksne og politikerne i stat og kommuner. Ungdommenes engasjement for klima og naturmangfold er stort og har vokst i styrke det siste året, bl.annet gjennom skolestreikaksjonene inspirert av svenske Greta Tunberg. De voksne må derfor stå tydeligere sammen med oss og ta et langt større ansvar enn de gjør i dag. SV og Haltbrekken støttet henne fullt ut i hennes engasjement og krav til voksensamfunnet og politikerne nasjonalt og lokalt.

Wiggo S. Larsen