Debatt

«Det er derfor ingenting som tyder på at de leverer et dårligere tilbud til innbyggerne»

Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) skriver i dette leserinnlegget om kommunereformen og konsekvensene av den.

Sandra Borch  Foto: Terje Pedersen/NTB

Debatt

De siste dagene har vi sett at kommunalminister Monica Mæland og regjeringen fortsetter kommunereformen med uforminsket kraft. Trass i stor motstand, både blant velgere og folkevalgte i lokalsamfunnene, har Høyre og Frp bestemt seg for å presse gjennom flere kommunesammenslåinger. Så langt virker det som om én ting er sikkert: Det blir flere kommunalbyråkrater. Klassekampen kunne 9. juli melde at fra 2015 til 2017 økte tallet på kommunalt ansatte byråkrater i sammenslåingskommunene med 3 prosent mer enn andre kommuner. Avisa rapporterer at dette tilsvarer i alt 1352 nye byråkratstillinger. Noe som viser at kommunereformen et halvår før sammenslåingene er et faktum, ikke leverer på ett av sine hovedmål – mindre byråkrati.

Kommunalminister Mæland bortforklarer det åpenbare paradokset med at man i en overgangsperiode trenger flere byråkrater for å sikre at kommunene er «i stand til å levere». Men hun har åpenbart ingen konkret plan for når og hvordan overgangsperioden skal avsluttes. Mæland argumenterer med at større enheter skal gi bedre og mer effektive tjenester, selv om tilgjengelig kunnskap heller tyder på at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Faktum at mange av de små kommunene topper lista på brukertilfredshet på barnehage, skole, helse, pleie og omsorg, økonomi og vann og avløp. Det er derfor ingenting som tyder på at de leverer et dårligere tilbud til innbyggerne, selv om jeg er sikker på at alle kommuner – uansett størrelse – har rom for forbedring.

Heller ikke når det gjelder økonomisk effektivitet er det størrelsen som avgjør. Dovre med sine 2700 innbyggere er på topp når det gjelder totalvurdering av tjenestenivå og drift i kommune-Norge. Målingen tar utgangspunkt i seks utvalgte sektorer; skole, pleie- og omsorg, barnevern, barnehage, økonomi og kostnadsnivå. Med andre ord: det er ikke kommunegrensene som bestemmer kvaliteten på eldrehjemmet, brannvesenet eller barnehagen.

Vi ser også at regjeringa mener at kommunesammenslåinger skal gjøre det lettere å rekruttere kompetente ansatte i distriktskommunene. Dette bygger på myter. Det raser ikke inn flere søknader til en sykepleierstilling i Kvalsund om kommunen bytter navn til Hammerfest. Arbeidstakeren skal jobbe på akkurat det samme eldresenteret, ha like oppgaver, de samme arbeidskollegaene og akkurat like stort kompetansemiljø. Den eneste forskjellen er at den stedlige ledelsen er flere mil unna. Dette, som resten av reformen, skaper bare større avstander mellom folk. Vi i Senterpartiet vil fornye samfunnet og styrke kommunene. Det gjør vi gjennom å gi kommunene større inntekter slik at de de lokalt folkevalgte kan bruke sitt gode skjønn og forbedre tjenestene sine, enten det handler om å skole eller omsorg, samferdsel eller næringsutvikling.

Sandra Borch (Sp), stortingsrepresentant