Debatt

«Slik opplevde vi gjensynet med Fosen etter åtte år utenlands»

Jo og Oskar Gulbrandsen har skrevet dette innlegget om besøket på Fosen i sommer.

Stoksund.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Vi flyttet fra Stoksund til Guisborough i England i 2011 og har vært på besøk mange ganger, men nå var det fem år siden sist og forventingene var store. Fosna-Folket har nå og da blitt sendt oss av venner så vi visste at mye var på gang.

Hurtigbåtterminalen i Trondheim var ingen god start. Grå og trist og ingen kiosk. Da var den gamle terminalen bedre. Turen fra Vanvikan til Åfjord hjalp på humøret. Det var mye flott vei og turen gikk som en lek. Åfjord sentrum hadde mye nytt å vise til. Ja, nå var den gode følelsen der igjen. Det som å komme hjem. Veien til Stoksund vil etter hvert bli flott, med ny bro, tuneller og sikrere vei. Nå var det stor aktivitet på nevnte strekning, med mye stopp og venting, men det må man tåle. Mye av denne aktiviteten hadde vel neppe kommet hvis det ikke var for den omstridte vindmølleutbyggingen. Den bringer mange penger til kommunekassereren, mange nye arbeidsplasser, handelsstanden blir glad, til sammen blir det mye glede i bygda, og kanskje blir det litt glede blant motstanderne også etter hvert.

Fredmoen (The place of peace) er en gammel stue ved Stordalselva, som ble kjøpt av den engelske Lord Wolsingham i 1910. Dit kom han i mange år for å fiske laks. Vi var en del av laget som la og fremdeles legger ned mye arbeid i vedlikehold og skaffe penger til driften. Penger er kommet fra glade givere, salg av kaffe, vafler, rømmegrøt og laksemiddager.  En stor takk til Geir Berdal og Hildebjørg Stene og alle flotte støttespillere. Lykke til videre.

Jeg pleier ikke å klage på været, men vi burde nok ha tatt med oss enda bedre regntøy og kanskje vadere, for de første ni dagene regnet det uten stans, men pytt det er jo bare vann. Regnet til tross, så har vi fått besøkt de fleste av våre venner. Konas litt rusten norskkunnskaper er blitt satt på prøve, men det har gått bra.

Vi har sett mange nye hus i vårt område, mye laks i Stordalselva og truffet fremmedspråklige fiskere. Derimot har det vært lite lokal jordbær å se på torget i Åfjord. Tidspunktet for vårt besøk var ikke helt tilfeldig, jordbæra fra Linesøya ville vi ha med oss. Nå kom jordbæra endelig og jeg stilte med i kø sammen med andre håpefulle. Må innrømme at jeg etter hvert ble litt urolig da flere foran meg skulle ha flere kasser og ikke noen skarve kurver som meg. Har stått i kø før jeg, hvor jeg har fått «utsolgt» i det jeg fremsa mitt beskjedne ønske. Nå fikk jeg mine fem kurver denne gangen og det med et smil fra en hyggelig dame. «Trivelige dama, dem jordbærdaman». Bæra var fryktelig gode, ja!

Stokkøy-festivalen rakk vi ikke, men Stoksund-festivalen fikk vi med oss, og der traff vi også mange kjente.

Konas ønske om gjensyn med elg, ørn, hurtigrutas seilas under Stokkøybrua, ekorn og dompap ble oppfylt til stor glede.

Sei og makrell ble tatt på stang, og da var alle våre ønsker oppfylt.

Så nå er det bare pakking av brunost og annet smågodt som var havet. En absolutt vellykket norgesvisitt, så nå reiser vi tilbake til England, brexit og politisk kaos. Takk for oss.

Jo og Oskar Gulbrandsen