Debatt

«Vindkraftindustrien har ikke ødelagt bare litt av Fosenalpene»

Line Harbak i Natuvernforbundet i Åfjord skriver i dette leserinnlegget hva hun og Naturvernforbundet mener om vindparkene på Fosen. Hun har valgt å kalle innlegget «Bare låner litt areal».

Storheia vindpark  Foto: Audun Fegran Kopperud

Debatt

For en tid tilbake siden hadde NORWEA Norsk Vindkraftforening en annonse i Fosna-Folket hvor de kom med følgende smigrende ordstrøm “takk til kommunene på Fosen for at vi får låne litt av arealet deres til å produsere Europas billigste, fornybare kraft. For klima. For norsk verdiskaping. Vi er stolte av det vi har fått til sammen med dere”.

Det er alltid hyggelig å bli takket, men la oss plukke denne takketalen fra hverandre:

Punkt én: Låne litt areal?
Vel, noe som er lånt skal, i følge Store Norske Leksikon, “leveres tilbake i samme stand som da låneforholdet begynte (bortsett fra forringelse ved vanlig bruk)”. Når fjellene våre sprenges i stykker er det umulig å levere dem tilbake i samme stand. Når biotopene forringes, dyr fordrives og fugler kappes i stykker av rotorblader er det umulig å levere dem tilbake i samme stand.

Punkt to: Litt areal? Vindkraftindustrien har ikke ødelagt bare litt av Fosenalpene. Det er enorme, inngrepsfrie områder med uerstattelig natur og uerstattelig sørsamisk kultur som blir radert ut av evigheten her! Når vi nå også har FNs naturpanels globale rapport om artsmangfold, som slår fast at endret arealbruk er den største trusselen mot jordas artsmangfold, er det innlysende at det vi holder på med er feil! Bare i Norge er 2000 arter utrydningstruet fordi vår ekstreme aktivitet i naturen gjør at de ikke har tilstrekkelig habitat til å overleve på lang sikt. 

Punkt tre: Europas billigste kraft? Storheia, Roan, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet industrialiseres med sveitsisk kapital. Vindkraftverk har ingen plikt til å betale grunnrenteskatt. I stedet får de grønne sertifikater, en støtteordning for utbygging av fornybar energi. Det vil si at det er vi norske forbrukere som subsidierer en i utgangspunktet ulønnsom industriutbygging via avgifter. Det er altså vår lommebok og norsk industri som rammes til slutt, og det er de utenlandske investorene som tjener på det. 

Punkt fire: For klima? Flott! Vi må jobbe for å redde klimaet! Men, og dette er et stort men! - vi kan ikke redde klimaet parallelt med at vi ødelegger naturen! Klima og natur er to sider av samme sak! Dette viser jo FNs rapport om tap av artsmangfold med størst mulig tydelighet. Dessuten er det høyst usikkert om norsk eksport av energi vil påvirke kvotetak eller kvotepriser på CO2 i EU og dermed CO2-utslippene. Det viktigste for å redusere CO2-utslippene er reduksjon av forbruk! Det kan ikke være slik at rasering av norsk natur skal være avlat for å fortsette forbruket på samme nivå.

Punkt fem: For norsk verdiskaping? Samfunnsøkonomer har kalt vindkraftutbyggingen en samfunnsøkonomisk katastrofe for Norge. Vindkraftutbyggingen er kun gjort mulig via subsidier fra forbrukerne og fravær av beskatning. Det arbeides for at Norge skal bli en del av det felleseuropeiske kraftmarkedet. Dette vil føre til langt høyere strømpriser i Norge som er skadelig for norsk industri og fordyrende for samfunnet.

Hvor norsk er verdiskapingen når vårt eget urfolk er den tapende parten? Når én av seks sidaandeler på Fosen må slutte med reindrift som konsekvens av utbygginga, betyr det faktisk at antallet nye arbeidsplasser, som kommunen liker å slå seg på brystet med, går omtrent opp i opp med de historiske vi mister i reindriftsnæringa! ILO-konvensjon 169 om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur og myndighetenes plik til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet har tydeligvis ingen verdi.

Punkt seks: Sammen med dere? Beklager å skuffe dere, men vi er svært, svært mange som så ingenlunde står sammen med dere om dette, og som aldri vil glemme hvilke ubotelige skader dere har påført vår natur og våre liv.

Dette er ikke noe å være stolt av. Dette er en grønn skandale.

Line Harbak

Naturvernforbundet i Åfjord