«Naturvernerne har selv den største skylda for tilbakegangen av fuglearter»

«Havørna har utryddet nesten alt av sjøfugl og våtmarksfugler», skriver Leif Willy Berg blant annet i dette leserinnlegget.

Illustrasjonsbilde av havørn.   Foto: Ole-Tommy Pedersen / NTB scanpix

Debatt

I 2018 stilte naturvernere spørsmålet om våtmarksfuglenes tilbakegang. Jeg skrev da et innlegg og pekte på at det var havørna som var den store syndebukken, men det kom ingen reaksjoner på dette.

Ornitologene på sin side lurte på om det kunne være trana. Tranebestanden er i stor vekst og utbredelse. Trana er en trekkfugl som i stort antall mellomlander ved Hornbogasjöen i Sverige, mellom 20.000 til 30.000, der de også blir matet.

Trana kommer også hit til Leksvik i stort antall. De slår seg ned på jordbruksareal tett inntil befolket område og forsyner seg av fugleegg, ulike smådyr mv. I tillegg bidrar trana til forurensing spesielt av vann. Tidligere var trana å se på heier og våtmarksområder, men den har nå forflyttet seg pga. matmangel.

Det må derimot bli slutt på å legge skylda på intensivt jordbruk – naturvernerne har selv den største skylda for tilbakegangen av fuglearter pga. all sin verning av alle slags arter, uanhengig av faktisk utbredelse og konsekvenser av dette.

Et stort antall hegre finnes ved Ytterelva i Leksvik. Her har det vært en stor hekkekoloni av arten i mange år. Elveløpet her ble for en tid siden påkostet en god del for å ivareta naturen og mangfoldet. Det ble ryddet opp i utslipp fra industrien og jordsbruk, elva ble rein og ørreten og laksen kom tilbake.
Det ble dermed også et enestående matforråd til hegren og nå tar den det meste av ørret- og lakseyngel. Hegren er nok en stor medvirkende årsak til at bestanden av ørret og laks går tilbake i elver og bekker i deler av landet.

Havørna har utryddet nesten alt av sjøfugl og våtmarksfugler. Trondheimsfjorden hadde et meget rikt fugleliv av mange arter, bl.a. av ærfugl i store flokker i store deler av året. Ærfuglen hekket over alt i strandsonen og på holmer skjær. Ørna er også i nærheten av tjern, fjell- og innlandsvatna og forsyner seg av ender i og rundt disse.
Ornitologer og naturvernere må nå slutte med å legge skylda på klimaendringer, mink og moloen til Tautra! Ørna er den store synderen for tilbakegangen/ utryddelsen.

Skogsfuglene er også i stor fare. Tilbakegangen  de senere åra er nesten på kanten til utryddelse for enkelte arter; Jerpa og rugda er borte, bekkasin, spove og snipe med flere er svært sjelden å se. Disse artene var et helt vanlig syn for noen tiår tilbake og en herlig opplevelse for en som er glad for mangfoldet i naturen.
I skogområdene nå for tiden er det kongeørn, hønsehauk, spurvehauk, falk, rev, mår og kråkefugler som regjerer. Alle de vanlige sorter skogsfugl er i fåtall.

I år er det sjeldent lite fuglesang å høre.
Jeg mater småfuglene tett ved husveggen, men spurvehauken er også på plass og tar mange av fuglene. Kråka og skjæra foretar reirplyndring og holder bl.a.trostbestanden nede. Jeg hadde også en kattugle i nærheten, men denne ble tatt av hauken og jeg fant igjen bare fjæra av den. Et stort antall av katter, både ville og tamme, forsyner seg stort av fugler på fuglebrettet og i naturen.

Det er ingen nevneverdig klimaendring i Leksvik, Trøndelag eller Norge de siste hundre år. Miljøendringene er derimot ganske store på de fleste områder. Naturvernforbundet sin fredningspolitikk av alle slags rovfugler og rovdyr har bidratt negativt til disse endringene. En bevist politikk på å få bort beitedyr fra utmark, bidrar til at store områder gror igjen av kratt og lauvskog når beitedyra er borte. Naturvernerne har ingen tanke for at rovfuglene og rovdyra også må ha mat.

Det er, som jeg observerer, fremdeles Stortingsmelding nr.15 fra 2003-2004 – Fredning av rovdyr, ulv og bjørn, som fortsatt gjelder. Underveis har vi fått noen såkalte rovdyrforlik, når bestandsmål og områder skal vedtas, men Miljødepartementet har også gått bort fra nevnte stortingsmeling på noen områder.
Det har aldri blitt framlagt noen melding eller uttalelser om de negative virkningene for fugler og dyr som lever av naturens resurser i skog og mark.
Når bestandsmål skal vedtas må en i langt større grad ta hensyn til tilgangen på mat i områdene og bestanden tilpasses deretter.

 Det har ikke vært mer produktiv skog og gammelskog i Norge og i Leksvik enn pr. dags dato. Skogeierne tar stort hensyn til natur og miljø med sin skogsdrift. Mellom 10 til 15 % av Norges skogareal er naturlig fredet. Naturvernforbundet sin iver etter å frede nye skogområder, må foregå i tettere dialog med skogeierne, slik at grunneiernes interesser blir ivaretatt i langt større grad en hittil. Grunneierne bør også få erstatning på et vesentlig høyere nivå enn i dag.

Til dere som visstnok er så opptatt av dyrevelferd, som er veldig bra; Tenk også på de dyra som får hakket ut øynene av ørna og blir liggende over tid i redsel og pine mot en langsom død.
Ulv, bjørn og jerv dreper sauer i stort antall hvert år – er dette god dyrevelferd?

Leif Willy Berg
Hjellopvollen, Leksvik