Debatt:

«Vårt første møte med eldreomsorgen ble heldigvis en positiv erfaring»

«Takket være det dyktige personalet på Rissa sykehjem, så ble det som kan være den vanskeligste situasjonen i menneskers liv, til en trygg og verdig avskjed og slutt», skriver Ivar Rostad i dette leserinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatt

I vinter fikk familien vår det første nære bekjentskap med omsorgstjenesten i kommunen. Vår gamle far ble, i en alder av 92, betydelig svekket og fikk behov for hjelp. Han hadde levd et langt og aktivt liv, men både kropp og sjel var utslitt. Han klarte ikke lengre å ta vare på seg selv i sin egen leilighet.

Vår familie har ikke hatt behov for slike tjenester tidligere, og vi var derfor usikre på hvordan kommunen kunne hjelpe oss. Vi har jo hørt historier om overfylte sykehjem, lange ventelister og firkantet byråkrati. Vi så derfor for oss en lang og slitsom kamp mot byråkrati, skjemavelde og mye fravær fra jobb for å bistå vår far der det offentlige ikke kunne stille opp. Til vår lettelse var det heldigvis ikke det som møtte oss.

Vi ble møtt av en gruppe profesjonelle og serviceinnstilte omsorgsarbeidere, som var i forkant av problemene, og fullt ut orientert om situasjonen og behovet. De ga oss de beste råd, hjalp oss med formalitetene, og sørget for sykehjemsplass for utredning på kort varsel.

I første omgang var det hjemmehjelp og hjemmesykepleie som bisto oss, men etterhvert tok Rissa sykehjem over. Mottakelsen var like god der, og overflyttingen gikk smertefritt. Vi ble møtt av et personale som tok oss vel imot, som var profesjonelle og som hadde stor omsorgsevne og vilje. Det gjelder alle: fra ledelsen til pleiere og assistenter. Vi kan ikke få gitt nok ros til alle de fantastiske personene vi møtte i omsorgstjenesten.

Rett før påske gikk vår kjære far bort – mett av dage. Takket være det dyktige personalet på Rissa sykehjem, så ble det som kan være den vanskeligste situasjonen i menneskers liv, til en trygg og verdig avskjed og slutt.

Vårt første møte med eldreomsorgen ble heldigvis en positiv erfaring. Det var fantastisk å oppleve at velferdsstaten virker og er der for oss når vi trenger det. Men velferdsstaten kan vi derimot ikke ta for gitt. Den er under sterkt press, og det er slett ikke sikkert det blir ressurser tilgjengelig for å gi det samme tilbudet når vi og våre barn trenger det i fremtiden. Derfor må vi alle ta ansvar for å sikre at de riktige prioriteringene blir gjort i vårt samfunn. Velferdstjenestene betinges av et økonomisk bærekraftig fundament, og dette sikres best gjennom riktige prioriteringer i et langsiktig perspektiv.

Ivar Rostad