Debatt

«Her må vi i landbruket skjerpe oss og gjøre en innsats hele året!»

Petter H. Kimo, leder i Rissa Bondelag og styremedlem i Sør-Trøndelag Bondelag, har skrevet dette leserinnlegget om plast fra rundballer i naturen.

  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Vi har nettopp avsluttet strandryddeuka.  Mange har tatt en tørn og mye plast er ryddet.  Det er bra! 

Mye av det som er plukket, er landbruksplast.  Her må vi i landbruket skjerpe oss og gjøre en innsats hele året! Det finnes gode returordninger som fungerer godt og som det jobbes med å gjøre enda bedre, her handler det om å opparbeide gode rutiner!  Det aller meste av landbruksplast leveres til godkjent mottak men problemet er som regel «haler» på rundballene som flakser i vinden og til slutt blir revet av eller man kjører over halene med forhjulene på traktoren under henting, slik at de blir slitt av.  Her har vi god betaling for å gå ut av traktoren å skjære av disse å ta de med heim!  Meg inklusiv!  Slike kampanjer er viktig, ikke bare for å få samla plast men også bevisstgjøring av problemet.  Det er tid spart å ha gode rutiner for den enkelte bonde!

Ser også at folk, spesielt utafor landbruket, mener at vi heller må begynne å legge i silo igjen.  For noen kan dette bli en god løsning men i en klimasammenheng trenger dette ikke å bli slik.  Drøvtyggernes klimagassutslipp avhenger mye av kvaliteten på graset det spiser.  Her er høstetidspunkt, rask preservering og lufttett lagring viktige faktorer for å få ned dette avtrykket.  Ofte har bønder i vårt distrikt mange små ekrer rundt omkring.  Rundballepressing gjør det mulig å høste dette til rett tidspunkt på en rask og effektiv måte.  Skulle man ha lagt det i silo, ville det ofte ført til at graset hadde vokst i fra oss og næringsinnholdet gått ut av det før høsting.  Faktisk er det like viktig, ja kanskje viktigere å høste gresset til rett tid enn korn.  Næringsinnholdet i gresset kan synke drastisk på et halvt døgn i den høyeste vekstsesongen.  Lavere næringsinnhold i gresset fører til mindre produksjon pr kg gress og gir i seg selv et større utslipp fra drøvtyggeren, i tillegg krever det mere kraftfor for å opprettholde produksjonen.

Per i dag, finnes det landbruksplast i markedet som er produsert på biologisk materiale. Den er i dag laget av bla. sukkerrør men det forskes med å erstatte dette med trevirke.  Denne plasten gir et betydelig lavere klimaavtrykk.  Dessverre er den dyrere enn plast produsert på olje og myndighetene avgiftsbelegger denne plasten like høyt som «vanlig» plast.  Den er per i dag ikke nedbrytbar men kan gjenvinnes på lik linje som oljebasert plast.  Biologisk nedbrytbar plast er ikke pr dags dato klar til bruk i landbruket men vi får håpe på at videreutvikling av den biologisk produsere plasten gjør dette mulig i framtida.

Konklusjon: Rundballer er et godt klimatiltak i landbruket OM vi i lagrer returplast på en forsvarlig måte og sørger for at den blir levert på godkjent mottak, slik at den ikke blåser ut i naturen!

Petter H Kimo

Leder Rissa Bondelag

Styremedlem Sør-Trøndelag Bondelag