Leserinnlegg:

«Ingen kan servere oss fasiten til et godt liv. Den brutale sannheten er at vi må finne den selv»

«Hos oss er det alltid noen på vakt, dag og natt, også i påsken», skriver daglig leder Bodil Slørdal i Kirkens SOS Trøndelag i dette leserinnlegget.

Illustrasjonsbilde. 

Daglig leder Bodil Slørdal, Kirkens SOS Trøndelag. 

Debatt

Påsken er snart, og mange gleder seg til fri fra skole og jobb, fjellturer, utenlandsturer og en smak av vår. Men, vi i Kirkens SOS vet at for mange betyr påsken både ensomhet og uutholdelige timer, mer enn vanlig. Kanskje fordi alle reiser bort, alt stenger og man blir sittende igjen alene, eller fordi det forventes at man mer eller mindre frivillig deltar i utfordrende sosiale settinger. Det er derfor vi er her, også i påsken.

Hva er ensomhet?

Hva er denne ensomheten egentlig? Er det ikke en smule overdrevet når politikere og forskere går ut og sier at den er et samfunnsproblem? Jeg møter stadig småbarnsforeldre som klager over tidsklemme og mangel på alenetid. I en hektisk hverdag kan mer tid alene i ro og fordragelighet være det vi drømmer om, men ensomheten har en helt annen dimensjon.

Psykolog Gry Stålsett har beskrevet ensomhet som det å ikke ha noen å dele følelser med , eller å ikke kunne sette ord på følelser. Ensomhetsfølelse kan defineres som «en negativ følelse som kommer når en opplever savn etter kontakt med andre. Det er en personlig opp­levelse. Sosial kontakt er viktig for alle mennesker, men behovet og om kontaktbehovet blir tilfredsstilt er ulikt fra ett individ til et annet...»(Psykiskhelse.no)  Vi vet at ensomhetsfølelse er også nært assosiert med depresjon og kronisk stress og kan gi økt sykelighet, og den er knyttet til selvmordsrisiko.

Å være menneske er en ensom affære

Bjørn Eidsvåg synger det så vakkert og brutalt i sin salme: «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg.»
Tankene går tilbake til tiden som ung voksen, da jeg gradvis ble klar over at det var opp meg selv hva jeg ville gjøre ut av dette livet. Jeg husker den herlige og befriende følelsen, følelsen av at verden lå for mine føtter og at jeg var sjefen over eget liv. Men, det var også tunge stunder der veien videre var høyst uklar. Hvorfor kunne ikke noen bare fortelle meg fasiten?! Hva var egentlig meningen med alt dette?

Nei, ingen kan servere oss fasiten til et godt liv. Den brutale sannheten er at vi må finne den selv, for det som er riktig for meg er sannsynligvis ikke riktig for deg. Og ja, det kjennes til tider både ensomt og meningsløst. Men, det kan være til stor hjelp å ha noen som bryr seg rundt oss, noen å dele tanker og tvil med. Det er en slik samtalepartner Kirkens SOS ønsker å være. Vi vil lytte til dine tanker og dele dine refleksjoner, rydde i tankekaoset sammen, men vi vil aldri kunne gi deg det endelige svaret.

Vi trenger en fortrolig samtalepartner

Vi mennesker trenger at noen tror på oss, og at de viser det. Spesielt viktig er støtten fra andre når vi har det vanskelig og kjenner på utilstrekkelighet, savn, usikkerhet og redsel.  En venn, kjæreste, en søster eller bror, foreldre, kolleger eller lærere som virkelig bryr seg, kan være helt avgjørende i slike situasjoner. Det forteller våre innringere og innskrivere oss hver eneste dag.

Vi i Kirkens SOS opplever at det er når vi trenger hjelp til å finne igjen troen på oss selv og fremtiden, at ensomheten vokser og kan kjennes overveldende.

Ensomheten kan helt fint leve godt midt i en tallrik familie og i en flokk med mange venner.  Mange kjenner at de ikke har noen i sin omgangskrets som de kan være fortrolige med. Det er rett og slett ingen selvfølge å ha en å dele følelser med. Det er derfor Kirkens SOS er her. Alltid. Hos oss er det alltid noen på vakt, dag og natt, også i påsken.

Daglig leder Bodil Slørdal,
Kirkens SOS Trøndelag