«Debatten preges av de som vet prisen på alt, men som ikke kjenner verdien av noe»

Ørland-ordfører Tom Myrvold (H) skriver i dette leserinnlegget at den forsvarspolitiske debatten reduseres til om, når og hvordan nå 2-prosentmålet for investering i Forsvaret, og ikke om innholdet.

Ørland-ordfører Tom Myrvold er opptatt av at forsvarspolitikken må handle om hva man og hvordan man skal forsvare seg. Bildet viser soldater på Ørland flystasjon som øver på slukking av brann i personbil på det nye brannøvingsfeltet inne på flystasjonen i februar i år.  Foto: Marius Brustad, Luftforsvaret

Debatt

NATO har vedtatt 2024 som fristen for når medlemslandene skulle bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Norge er helt avhengig av NATOs sikkerhetsgaranti og USA har oppfordret Europa til å ta større ansvar egen sikkerhet.


Med 2 prosent av BNP til Forsvaret fra 2024 vil budsjettet øke med 19 milliarder årlig utover 2020-planene. Frem mot 2037 betyr dette 500 milliarder mer til Forsvaret. En nasjons viktigste oppgave er å holde oss trygge. Både mot ytre og indre trusler. Det koster. De pengene må vi bevilge.


Vi vet at noes verdi langt kan overgå den fysiske prisen man betaler for den. Et F-35 kampfly, en vernepliktig og ikke minst Forsvarets evne og vilje til å løse oppdrag i fred, krise og krig – representerer verdier i form av trygghet og sikkerhet det aldri er rimelig å stille i forhold til hva det koster i penger eller materielle ressurser.


Debatten om 2-prosentmålet preges av skillet mellom «de som vet prisen på alt, men som ikke kjenner verdien av noe», og de som er «spesialister på verdier men tilsynelatende overser prisen» på den andre siden. Konsekvensen blir at den forsvarspolitiske debatten reduseres til om, når og hvordan nå 2-prosentmålet. Det et paradoks, men også en risiko i seg selv.


Jeg er enig med tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen i hans analyse om, at i stedet for å diskutere spesifikke militære kapasiteter og 2-prosentmålet i isolasjon, er tiden først og fremst inne til å ta stilling til de to viktigste spørsmålene for framtida. Hva er det vi skal forsvare oss mot? Dernest, hvordan skal vi forsvare oss? Det er en forutsetning for å diskutere Forsvarets balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.


Regjeringens forslag til ny langtidsplan ventes framlagt for Stortinget neste vår. Dersom rammen ved utgangen av inneværende planperiode ligger på de 76 milliarder kronene som Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har anslått vil utgjøre 2% av BNP i 2024, har regjeringen levert på sin vakt. Det er snakk om en årlig økning på ca 3,5 mrd kr, hvilket er litt lavere enn økningen fra 2018 til 2019. Det aller viktigste er selvsagt hva slags forsvar vi får for disse pengene.


Hvis man evner snu debatten fra å dreie seg om prosenter til kroner, er ikke dette så dramatisk som det skapes inntrykk av. Regjeringen skaper gjennom sin vedtatte satsing på Forsvaret et bredt handlingsrom. Dette bekreftes i FFIs innspill til ny langtidsplan for Forsvaret.

Tom Myrvold,

Ordfører i Ørland kommune