Debatt

«Beklager, pus, vi kan ikke pule i år for bestandsmålet for gaupe blir oversteget hvis vi får tre gaupeunger»

Berit Helberg adresserer blant annet media og jegere i dette leserinnlegget om hets og trusler mot seg selv og andre rovdyrvernere.

Illustrasjonsbilde  Foto: Martin Mecnarowski

Debatt

Det går en vind over landet. En vind av sinnatagger med hatske kommentarer. Media liker å trykke screenshots av det som skjer, eller skjermdump om du nå vil fornorske et velkjent uttrykk. Gaupeskytere har skrytt av sine blodige bilder og de har fått pes for dette. Folk er i harnisk over å se døde store stolte katter fra norske skoger. Noen bare unger og skutt i rumpa etter å ha blitt jaget opp i et tre av en sint hund, og er i sjokktilstand av frykt og redsel inntil jegeren kommer og skyter hvor han vil. Dette har de selv vist med bildene de selv har frivillig lagt ut for å skryte av hvor flinke de har vært. Sauene som burde vært bak viltsikre gjerder er dermed litt bedre rustet til å gå ut i utmarka og dø av andre årsaker enn gaupe.

Og media lurer på hvorfor folk er forbanna?

Nei, media lurer ikke på det. De mesker seg heller i det faktum at folk er forbanna, ikke hvorfor de er det. Og mens folk er forbanna spiller gaupedreperne godt med de kortene de får utdelt fra folk som skriver ting i affekt og harnisk, i brått raseri og forbannelse over at dyr som ikke engang har nådd det idiotiske bestandsmålet satt av regjeringen, blir skutt av lykkelige jegere som får skryt, klapp, kos og kake. «Bestandsmål» er et latterlig begrep. Like latterlig som «ulvesone», da ingen rovdyr er verken utstyrt med GPS eller kalkulator. «Beklager, pus, vi kan ikke pule i år for bestandsmålet for gaupe blir oversteget hvis vi får tre gaupeunger…» Er det rart jeg skjemmes over landet mitt nå? «Rødlistet» blir ikke nevnt i artiklene, men flere av de affeksjonerte kommentarene blir delt uten at journalistene gidder å gå i dybden for hvorfor folk reagerer slik nå. For det er nevnt av gaupedreperne at dette må være organisert når det skjedde så kompakt og plutselig.

Tro meg – det er ikke organisert. Det er en diger dråpe i drapsglasset som nå rant over da det ble klart for folk som ikke er veletablerte rovdyrvernere – de som holder seg for gode til å skrive så uoverveide impulskommentarer – hvordan synet på gaupejakt faktisk er hos de impliserte, og det er årsaken til at folk er så forbanna at de skriver ting de ikke mener til folk de ikke kjenner, og havner som siterte kommentarer i media. Folk flest som ikke visste fra før, de er forbanna. De har fått nok. De har våknet.

At hets og sjikane har foregått i mange år, driter media i – og jeg unnskylder ikke engang et så banalt uttrykk som å drite i. Den første gangen det skjedde med meg i en debattgruppe fikk jeg bakoversveis, og jeg lurer på hvor mange dyrevernere som har blitt regelrett mobbet ut, trakassert ut, sjikanert ut av grupper og gitt opp å kjempe for rovdyrene fordi de fikk den samme behandlingen som jeg fikk, men ikke orket å bite sammen tennene, finne moskushornene i panna og gå på uansett… Jeg er ikke alene om å ha fått lassevis av før nevnte reaksjoner fordi jeg har en annen mening enn de som er imot rovdyr. To direkte drapstrusler har jeg også mottatt, som resulterte i politianmeldelse og sjokkerte hevede øyenbryn hos betjenten som mumlet «såpass ja…» før sakene ble registrert. Begge bøtene er i dag betalt inn og avsluttet. Til nå har jeg ikke hørt en eneste rovdyrmotstander som har levert anmeldelse på direkte mordtrusler, men du verden så gode de er til å få medias oppmerksomhet og sympati i form av artikler om fenomenet. Og du verden så flinke media er i å drite i å skrive om det hver gang vi som har blitt utsatt for dette på vernersiden, henvender oss.

Det blir som i ulvesaken, rovdyrsaken, sauenæringssaken, samme hvilken sak det gjelder: Media jobber mot vern og for hat. Media skriver for leserklikk og ikke for sannheten, for det er mye mer å hente i sinna sauebønder og ulykkelige gaupeskytere med krokodilletårer enn ekte vernere og deres kamp for å dukke unna sin daglige dose med kasta dritt. Å gi bare den ene delen av debatten så mye spalteplass, er å lyve for leserne. Gang på gang hamrer rovdyrmotstandere – og da særlig de som er imot ulv – løs på vernere med usaklige kallenavn og hetsing i håp om at det vil stilne ordene deres. De som reagerte med rasende kommentarer og direkte henvendelser til gaupeskyterne er langt mer unnskyldt i forhold til veloverveid drittslenging uten å kjenne sjela skrike i fortvilelse over at gauper blir jaget av hunder, opp i et tre, sitter og venter i sjokk og redsel for deretter å bli skutt i rumpa. Heller ikke trenger de som slenger dritt veloverveid å kjenne avmakt og fortvilelse over at hunngauper med unger fremdeles under opplæring i livet, blir skutt for deretter å bli holdt opp-ned i triumf av en glisende skytter som er stolt over at enda et rødlista, stolt rovdyr ikke finnes mer i norske skoger. Det er kukforlenging av hæsligste sort. Ingenting annet. Ikke jakt for mat. Kun for trofè og da snakker vi drittsekkfakter fra Afrika, gjør vi ikke? Nei… for dette er i Norge.

Media, ta et dypdykk hvis dere tør. For dere skraper kun på overflaten for leserklikkenes skyld. Det kalles klikkhoreri og er like stygt som å skyte en livredd gaupe i ræva mens den sitter og skjelver i et tre i trygg avstand fra glefsende hundeglam.

Berit Helberg, rovdyrverner