Debatt

«Vi reknar det som sjølvsagt at regjeringa følgjer Cerds krav om stans»

Naturvernforbundet skriver i dette leserinnlegget om den mulige byggestansen i Norges største vindpark på Storheia i Åfjord og Bjugn kommune.

Fra byggingen av Storheia vindpark i Åfjord og Bjugn. Her skal 80 vindturbiner etter planen monteres neste år.  Foto: Snorre Berg

Debatt

Takk til reindriftssamane i Sør-gruppa på Fosen som har gjort eit stort arbeid opp mot FNs komité for menneskerettar (Cerd).

Takk til Cerd som har akseptert å behandle klagen, og har kravd at Noreg stansar vidare arbeid med å rasere naturen på Storheia med eit industrianlegg for vind, som eit av dei store i europeisk samanheng.  Vi reknar det som sjølvsagt at regjeringa følgjer Cerds krav om stans.

Vi håper at Cerd gir samane medhald i klagen, og at Storheia og mange andre av dei planlagde vindkraftanlegga i samiske område i sør og nord blir stansa.  Vi er sterkt uroa over det ekstreme omfanget som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har lagt fram når det gjeld «nasjonal ramme for vindkraft på land», både i samiske område, og i naturområde lengre sør.

Dette kan føre til den største nedbygging av norsk natur nokon sinne, og det er grunn til å minne om kva type inngrep i naturområde som kjem med dei uskuldige orda «vindpark» og «vindmøller».  Dette er natur omgjort til industriområde med enorme vindturbinar, med breie vegar på kryss og tvers, som drenerer myr og skjærer gjennom knausar.  Det er stor menneskeleg aktivitet, også etter utbygginga, for vindkraftanlegg treng mykje tilsyn, og dei gir mykje lyd og forstyrring.  For fleire dyr og plantar blir dette tapte, eller sterkt skadde leveområde, og tap av areal er internasjonalt den viktigaste årsaka til tap av biologisk mangfald, som Noreg har forplikta seg til å stanse innan 2020.  I tillegg kjem tapet av inngrepsfri natur som rekreasjonsområde/ friluftsområde for oss menneske.

Vi minner om at ein kan frigjera mykje fornybar energi gjennom energieffektivisering i industri, bygg, gamle kraftverk etc, men det krev skikkeleg satsing, for eksempel ved å innføre kvite sertifikat til premiering av energieffektivisering til erstatning for dagens elsertifikat, som berre premierer ny energi.  Det er også grunn til å peike på det enorme potensialet for vindkraft til havs, som ved god planlegging vil gje langt mindre naturinngrep enn vindkraft på land.

Kjell M. Derås – sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Magne Vågsland Naturvernforbundet i Sør Trøndelag

Mads Løkeland Naturvernforbundet i Orklaregionen