«Det er snart ikke en dag uten knivstikking og drap begått av fjernkulturelle»

«Jeg er enig i det du skriver innledningsvis, Else Koren Nesheim, det går godt an å få fram sin mening uten å «tråkke andre mennesker ned». Men en grense er det for alt», framholder Harald Andresen i dette leserinnlegget.

Harald Andresen.  Foto: Alexander Killingberg

Debatt

«Det må gå an å få fram sin mening uten å tråkke andre mennesker ned», skriver Else Koren Nesheim, som svar på et par innlegg jeg har hatt i denne spalten om innvandring og flyktningpolitikk. «Ja til fargerikt fellesskap», skriver hun som overskrift. Det er forresten en god stund nå, kanskje flere år, siden jeg har sett/hørt noen bruke ordene «fargerikt fellesskap». Husker de ble mye brukt på 70-tallet. Else Koren Nesheim har fortsatt tro på dette «fargerike fellesskapet» - ja, hun vet til og med om steder hvor det fungerer. Hvor nevnes ikke, så det kan kanskje  ikke være i de landene hennes bekjentskaper kommer fra.

Jeg er enig i det du skriver innledningsvis, Else Koren Nesheim, det går godt an å få fram sin mening uten å «tråkke andre mennesker ned». Men en grense er det for alt. Jeg snakker om mennesker som forfekter en kultur, eller rettere sagt ukultur, langt hinsides vår vestlige -  som praktiserer kjønnslemlestelse, barneekteskap (pedofili), tvangsekteskap, æresdrap, kvinneundertrykking, steining osv. Det er snart ikke en dag uten knivstikking og drap begått av fjernkulturelle. Dødsbølgen sprer seg utover landet, for ikke lenge siden helt til Vadsø hvor en ung gutt som hadde sommerjobb på butikk regelrett ble halal-slaktet mens han var på jobb. Mye får vi aldri vite etter som mediene normalt skjuler mordernes bakgrunn. Voldtekter er et kapittel for seg. Overfallsvoldtektene blir mer og mer brutale. Det er snart ikke stort som kommer fram i media. I Sverige er det nå kommet så langt at en voldtekt bare blir registrert ved anmeldelse, politiet har ikke en sjanse. Dermed er det i praksis fritt fram. I de store svenske byene har politiet nok med å forsvare seg sjøl. Norge kommer raskt etter.

Nordmenn fremmedgjøres i eget land. I Oslo feires nasjonaldagen med sperringer og ekstra politistyrker. Folk frykter for egne liv og egen helse. Ytringsfriheten skrumper inn, snart vil blasfemi-paragrafen bli gjeninnført etter krav fra muslimene. Da kan vi være ille ute. Snart står flagget vårt med korsets tegn for tur. Tallet på muslimer øker med et femsifret antall årlig. Infiltrasjonen av fremmede og fremmed kultur fortrenger gradvis landets egne verdier og innbyggere. Utviklingen er skremmende. Integreringen går heller tungt, det blir vi etnisk norske som må tilpasse oss. Skal de integreres er første bud at de lar sine døtre og sønner gifte seg med etnisk norske, da vil familier og slekter knyttes sammen. Det kommer aldri til å bli vanlig.

Du anklager meg, Else Koren Nesheim, for å misbruke Elie Wiesel sine ord - «Likegyldighet er vår tids verste fiende». Der, også, er vi nok på kollisjonskurs. Wiesel snakket om jødeforfølgelsene og folks likegyldighet til disse. Hitler hadde et nært samarbeid med muslimene om dette. I dag forfølges og drepes jøder og kristne i muslimske land, kirker og synagoger brennes. Vanlige media dekker over det meste av det forferdelige som skjer i Egypt og andre afrikanske land. Forfølgelsene av kristne har økt kraftig og barbariske metoder brukes. Atter likegyldighet! I Norge bevilger vi penger til moskeer. Du skriver, Else Koren Nesheim, at du fordømmer folk som - «snakker nedsettende og fordømmer mennesker med annen kultur og tro.» Det får du bare gjøre, det er grenser for hva vi kan akseptere.

Dere som prøver å gi inntrykk av å være så humane – dere burde da også forstå folks bekymring for landet og framtida for våre barn. Vi har små bygdesamfunn på svensk side av grensa hvor det bare bodde eldre mennesker. Her fylles tomme hus med nordafrikanere. De gamle frykter, dag og natt. Eier dere ikke forståelse?

Vi må få en ny flyktningpolitikk som går ut på å hjelpe folk i nærområdene, f.eks. ved å bygge store mottak i naboland. For syriske flyktninger ville det vært mye bedre og fått være i f.eks. Jordan, eller Egypt mens krigen varte. Norge kunne bidratt med penger til mottakene, det ville og gitt inntekter til vertslandene. Vi norske foretrakk og Sverige under krigen her, framfor f.eks. Tyrkia. Å få oppholde seg i et land med felles kultur betyr mye.

En av våre største humanister, Fritjof Nansen, jobba sterkt for å bringe folk tilbake til sine opprinnelsesland etter kriger. Han var ingen globalist som trodde på et «fargerikt fellesskap».  Nansen uttalte følgende: «Det å bringe sammen mange kulturer, religioner og språk på en liten flekk, vil bli et arnested for ufred og hat i fremtiden.» Dere som snakker så varmt for den såkalte fargerike samfunnsmodellen, kan i hvert fall ikke påberope dere å gjøre det i «Nansens ånd».

Harald Andresen

Les portrettet med Harald: - Noen vil kanskje oppfatte deg som en rasist. Hva mener du selv?