Forvaltning av de store rovdyra er mye basert på teorier, enten det handler om areal eller antall. Et godt eksempel var da det ble kjent at direktoratet glemte å sjekke hvor stort areal bjørnen faktisk trenger før de la press på rovviltnemda i region 6 om å utvide yngleområde for bjørn i Trøndelag. Dette for å gi mer rom for å nå bestandsmålet på 3 ynglinger i Trøndelag. Når vi ser på kartet er det kanskje ikke så mange områder som er egnet som habitat for bjørnebinner i denne regionen. Det meste av arealet er berørt av menneskelig aktivitet, bosetting eller består av fjell.

Ser vi noen mil østover til Sverige har de rikelig med ynglende binner og aktiv bestandsregulering. I skrivende stund er det skutt 194 bjørner av en kvote på 284 i Sverige. Hovedgrunnen er trolig gode ynglehabitat i store øde skogsområder med normalt god tilgang på mat. Uansett hvordan vi vrir og vender på dette vil vårt langstrakte land kun være en randsone av utbredelsen av brunbjørn. En brunbjørnbestand som for øvrig er en av verdens mest solide, noe trolig også Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet også er kjent med, men ikke vil snakke så mye om. Det er faktisk slik at et titalls bjørner fra eller til Trøndelag ikke er avgjørende for dens levedyktighet som bestand.

Teori og praksis er ikke alltid like enkelt å forene. Det er ikke mulig å vedta hvor bjørnen skal være eller ikke være, om du ikke bygger gjerder og hindringer.  Det er kort og godt ikke sikkert bjørnen finner seg til rette og trives i Trøndelag, selv om direktoratet og forvaltninga mener det, ut fra en teori og et datasimuleringsprogram som nå sier vi skal ha 48 bjørner i region 6. Dette er igjen er et resultat av at noen løftet en finger i lufta å tenkte på at tall for noen år siden.

Så til Fosen. Det som har skjedd i sommer er ikke normalt. Det er ikke naturlig at flere bjørner finner veien hit. At enkeltindivider kommer er ingen sensasjon, men nå snakker vi trolig om 2-5 bjørner, uten at alle er dokumentert med DNA. Vi vet det er svært lite blåbær på svensk side og i store deler av Indre Namdal, og kanskje er det noe av forklaringen.  Det er kjent at vi har vært heldige i noen år gjennom god dialog og fått tatt ut skadevoldere på vårsnø eller tidlig i beitesesongen, og dermed klart å redusere skadene og konflikt med beitedyr på sommers tid.

Nå er beitesesongen snart over, og det som har skjedd har skjedd. Jeg vil gjerne bidra gjennom Høyre regionalt til et evalueringsmøte sammen med andre politiske parti, beitenæringa og bondelagene for å se hva vi kan få gjort før neste beitesesong på Fosen. Det hjelper fint lite hva vi får lese om i media av alskens jaktmetoder og helikopterbruk med tilhørende dramatiske bilder med friske utspill om så mangt. Det har ikke blitt skutt noe bjørn. Det viser bare at praksisen med skadefellingstillatelser på sommeren ikke fungerer optimalt, og er langt på vei kun en betydelig kostnad.  Forvaltninga har ikke gjort noe vesentlig feil på Fosen etter 1. juni. De har stort sett gjort det de kan ved å gi fellingstillatelse. Feilen ble gjort i mai da det ikke ble gitt fellingstillatelse på Namdalseid, da den fortsatt var litt forvirra etter vinteren.

Det som blir interessant og som beitenæringa både på Fosen og andre berørte beiteprioriterte områder må få svar på, er hva forvaltninga tenker og foretar seg til vinteren og våren. Vi kan ikke leve med en situasjon som eskalerer med store tap og økt konflikt slik som i sommer. I tillegg vil det være en katastrofe for den sårbare reindrifta på Fosen om de får bjørn i kalvingslandet under kalvinga. For å være veldig konkret, så er det slik at de bjørnene som ikke blir tatt ut før 15. mai, eller mens det fortsatt er snø, er å betrakte som potensielle skadevoldere hele beitesesongen, fordi skadefellingsforsøk på sommeren gir svært dårlig resultat og er svært resurskrevende.

Av alle de ca. 150 skadefellingstillatelsene som er gitt i sommer er det knapt noen fellinger. Jeg forventer og utfordrer forvaltninga på å gjøre seg opp noen tanker om uttak av flere av de bjørnene som har gjort skade i sommer før 15.mai neste år. Vi ønsker ikke en ytterligere forverring av situasjonen. Jeg forventer også en intensivering av DNA-søk dersom metoden for fastsettelse av bestand skal videreføres.

Geir Jostein Ørsjødal, AU Trøndelag Høyre og tidligere rovdyrpolitisk talsperson i NT Høyre

Foto: privat