Utaførr væggan høres kloring og snøs. Bjønn slår ijnn væggan i uthus og fjøs.
Bjønn, deinn vismainn fort sauin fijnn, mens gjetaran vantro sjer bamsen vijnn.
Rovviltet hærje i daga og år, bifaillt tå drømmera som itjnå ferrstår.
Det drøftes og tuilles, meines og synes, husdyr og eiera hånes og tynes.
Te urban hån og uferrstainn, bli bonden i bøgda ferrbrytarmainn.
Jæger`n og småbønder trues med fængsel, vijlldyra yngle, da håill itj nånn stængsel!
Livreidd spring ongan og heinnte ijnn post`n, siklanes bjønn øyne teskudd te kost`n.
-Storfe, utferr stup, jåggås rætt i dauin, Bamsen e matlei, har ferrsmakt sæ på sauin!
Sundrevvi straumgal`og spanske hoinna, livreijdd gjetar med småstein i lomma..
Ulv og sau mot bilpanseret tomle, bilførar`n matt etti mobil`n sin fomle`.
Ååh så eksotisk, for en nærkontakt! " Kos litt med dyra, vis ikke forakt!
Ein kar som æ las om ferrleden da`n, ættispør saui som spreng fort som fa`n.
Smålamma ætti, på korte bein. Melktørst, morlaus, medtatt, ålein.
Rykfærsk og groteske grin halvdaue dyr, mot kadaversøkarn som væmmes og spyr.
Vår, såmmår , no høst`n gryr, bønder`n e stadig på leit ætti dyr.
I år som i fjor vart feri`n brukt, te sanking tå skrotta som vijlldyra slukt.
Bjønnbyrokratan sjonglere på pc`n , taste ijnn svada med briller på nesen.
Advokat, vitere, og politikerfølk, trampe opp stia, e ingen te hjølp.
I dokumentmapper det blinke og knæpp`, bak dæmm spring livreijdde husdyr vækk.
Nei, framtia NO ligg i bjørnesafari, eijtt lysglimt av håp ferr Ola og Kari.
Det trues med sivil ulydighet snart, at følk grip te våpen e ikke så rart?
Bjønn`ligg og speide, stappmætt og lat, -snart kjæm ein ny dag me blodfersk mat.
Elin Waterloo Laugtug, Inderøy.