Ved nyttår var 172 497 personer medlemmer av et av de ni stortingspartiene her til lands. Det var 4900 færre enn fire år tidligere, viser en gjennomgang NTB har gjort.
I stortingsvalget for omtrent et år siden stemte 2,94 millioner nordmenn, litt over 78 prosent av de stemmeberettigede. Omregnet er under 4,6 prosent av de som har stemmerett medlem av et parti med representanter i Stortinget.
Til sammenlikning gikk medlemsandelen av de med stemmerett under 10 prosent for første gang i 1995. I 1980 var over 20 prosent av mennene i landet med i et politisk parti.
Selv om flere partier kan vise til oppgang de siste fire årene, er trenden klar.
Melder vi oss helt ut av politikken, eller bare ut av de politiske partiene?
- Årsaken er at for mange ikke betaler medlemskontingenten og dermed blir slettet som medlemmer, sier Fremskrittspartiets generalsekretær, Fredrik Färben til NTB.
Så vi melder oss ikke ut en gang, vi bare slutter å betale regningen.
Hvorfor bry seg?
Partiene setter seg ned og bestemmer «riktig svar» for de neste fire årene i sine partiprogram. 19 av 20 nordmenn er ikke med på å lage fasitene vi får velge mellom ved valgurnene.I lokalvalg som nasjonalvalg.
Partimedlemmene sitter alle i lokallag, og disse velger politikken for kommunepartiene på Fosen.
Færre og færre sitter rundt bordene når det hestehandles om skattemilliardene, også lokalt på Fosen-halvøya.
Seks Fosen-kommuner blir til fire få måneder etter kommunevalget i 2019. Vi velger de første styrerne av nye Åfjord og nye Ørland.
Nå lager lokalpartiene de pakkeløsningene vi må velge eller vrake, velge det vi støtter mest.
Vi er tjent med at flest mulig er med i påvirkning og utformingen i forkant.
Men skal jeg virkelig melde meg inn i et politisk parti?
Èn gang blir alltid den første...
