Arbeidslivet trenger også i dag sveisere, tømrere, kokker etc, og man trenger dyktigere fagfolk enn tidligere. Dette har sin årsak i økt konkurranse og dermed økt krav til effektivitet.

I denne situasjonen har man et skolesystem som belegger teorisvake elever, som kan bekle mange av disse jobbene, med store mengder teori. Dette kommer i stedet for den praktiske opplæringen som de trenger for å lykkes i arbeidslivet. Jeg tror dette er en feilsatsing, og i så fall også sløsing med innsatsfaktorer. For elevene tror jeg kostnadene m.a. er:

Reduserte muligheter i arbeidsmarkedet som nevnt, tapt tid, dårligere økonomi, fare for ødelagt selvbilde, å måtte slite med fagstoff de ikke har forutsetninger for å klare.

Ovenstående er hentet fra brev til en kollega datert Rissa 08.01.99. Dersom man ser på nå-situasjonen for elevgruppen jeg omtaler – blant annet med et frafall (elever som slutter) fra videregående skole (vgs) på 50 % for de hardest rammede fagene – bør det ikke være vanskelig å være enig i utsagnet, 20 år etter at det ble skrevet.

Jeg tar forbehold om at informasjon jeg gir under er korrekt og er forstått riktig. Jeg ber om forståelse for gjentagelser som vil forekomme og for dykk i historikk og andre betraktninger som jeg finner nødvendig.

Jeg har ikke dekning for sterk oppfatning når det gjelder plasseringen av vgs i Vanvikan – ett forhold unntatt: Dersom dette alternativet blir vesentlig dyrere enn en eventuell plassering i Rissa håper jeg det er grundig gjennomtenkt hva man kunne ha fått ved sistnevnte plassering, gitt at disse pengene skulle brukes på skole uansett.

Når det gjelder uskole er det min oppfatning at samlokalisering med vgs et meget godt alternativ. Nedenfor begrunner jeg dette, og går først til dagens sentrale skolepolitikere, som i senere år i betydelig større grad enn tidligere har festet oppmerksomheten på yrkesfag og på økt praktisk virksomhet både i grunnskole (gskole) og vgs. Kunnskaps- og integreringsminister Sanner ønsker allerede fra 2020 en sterkere og mer gjennomført fagretting fra første år i vgs. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen har følgende uttalelse: «Skal elevene være i stand til å velge yrke tidligere enn før må grunnskolen gjøre mer praktisk for å gi dem kunnskap til å velge hva de vil bli».

Han støttes av Trond Giske (A) og Henrik Asheim (H) som begge ønsker en økning av praksis i gskolen.

Giske: Vi vet jo at mange elever forstår teori bedre hvis de får prøve seg praktisk. Kort sagt: Større vekt på praktisk virksomhet i gskole og forskyvning fra teori til praksis i vgs.

Frafallsproblematikken er i første rekke knyttet til elever fra yrkesfag og dette gjelder dem: Helsedirektøren påpeker at Norge har det høyeste frafallet fra videregående skole i Nord-Europa og råder kunnskapsministeren til å legge vekt på helse og mestring i nye læreplaner. Noe mer avgjørende enn å mestre egen arbeids-/opplæringssituasjon kan neppe tenkes; beklageligvis blir praktisk orienterte elever grunnet et gjennomført sterkt teoritrykk i hele utdanningsløpet systematisk fratatt denne muligheten. Forskning har vist at problemene som fører til frafall i stor grad oppstår allerede i gskolen.

Et gjennomsnitts elevkull er fordelt omtrent midt på med studieforberedende og yrkesfag. Det betyr at i et hvert kull er halvparten av elevene i uskolen interessert i praktiske tilbud. Det vil også i et hvert kull finnes skoletapere – mer presist teoritapere; disse er potensielle frafallselever. Dette dreier seg om 40-45 % i yrkesfag som vist lenger nede. Ved hjelp av yrkesfaglærerne i vgs har man mulighet til å gi dem et hjelpende fotfeste i et/flere praktiske fag i løpet av uskolen.

Hvilke krav må stilles til disse lærerne? De skal ha godkjent utdanning, de skal som nevnt over være yrkesfaglærere. Vi ønsker kvalifiserte lærere når det gjelder fag som norsk, engelsk og matte. Det samme skal naturligvis også gjelde for yrkesfag. Å unnlate å innse/følge dette vil være svært uheldig med tanke på elevenes muligheter for å starte bygging av en faglig utvikling. Hva så med verksted, maskiner og utstyr? Det finnes på vgs og eventuelt på samarbeidende bedrifter.

Fagfolk fra håndverk/industri jeg har pratet med gjennom årene sier det er avgjørende at elevene lærer det praktiske faget. Dersom de har rett i det – og det må de vel ha, hvem skulle vite det bedre?! – da taler også dette for å vurdere en samlokalisering av uskole og vgs med adgang til god praktisk undervisning i vgs for ungdomsskoletrinnene (ref problemet med å få nok lærlingkontrakter).

Ut gjennom 80-årene opplevde man som yrkesfaglærer å havne i diskusjoner med personer som ønsket å forandre yrkesfagutdanningen - les: innføre mer teori. Vi hadde ingen mulighet til å forhindre dette, og i 1994 kom Reform94 med ettertrykkelig teoripådrag.  – men nå aner jeg at leseren er i ferd med å miste tålmodigheten: «Hva har dette med dagens situasjon i den norske skolen og med vårt distrikt gjøre?»

Vel, skoleutvikling er et langsomt fenomen. I forsøk på å være kortfattet går jeg nå rett til Kunnskapsløftet som kom i 2006. Skolefolk advarte om minst like høy eller verre teoribelastning. R94, som i 10 år hadde sendt nesten halvparten av yrkesfagelevene ut av skolen fikk en avløser som fortsatte samme trend!

Jeg vil også se på et offentlig tiltak som fikk navnet NY GIV, startet i 2010. Det gikk blant annet ut på å gi elever i uskolen med svake prestasjoner i matte og norsk mer undervisning i fagene. Målet var at flere elever skulle fullføre vgs. Fasiten foreligger nå fra Statistisk Sentralbyrå (SSB): Ingen tegn tydet på at flere elever fullførte (Utdanning nr 4 16.03.18). Mer teori var altså ikke løsningen.

Den som har en sønn eller datter som har problemer med teorifagene i uskolen burde sette pris på om det ble gitt mulighet til praktisk undervisning med kvalifisert yrkesfaglærer f.eks 5-10 timer pr uke. Det innebærer nye muligheter til å lykkes og til å lære noe som senere kan bli et yrke. Denne eleven har like stor rett til å få en undervisning passende til evner og anlegg som den eleven som flyter lett gjennom teoriskolen. Hvis behovet for denne undervisningen melder seg i løpet av uskolen skal den også gis i uskolen.

Akademikerne må forstå at ikke alle har samme evnen til å abstrahere, sa lærer ved Yrkespedagogisk Høyskole. Han mener altså at en del av oss lærer både praksis og teori med utgangspunkt i praksis. Han har rett, men det er vel ikke så greit å få gjennomslag. Stortinget er stort sett befolket med akademikere. Hvordan det er med dep. og udir vet ikke jeg.

Så var det konsekvenser av Reform94 og Kunnskapsløftet. Dette er ikke hyggelig lesning for yrkesfag og alvoret siger inn. Her er dataene for gjennomføring av utdanningen:

Studieforberedende og yrkesfag totalt: 70-75 %

Studieforberedende: 80-85 %

Yrkesfag: 55-60 %

Dette gir et frafall på 40-45 % for yrkesfagene. Det kan dokumenteres og er bekreftet av direktøren for utdanningsdirektoratet at frafallet går tilbake til start av Reform94 (artikkel i VG 11.06.14) og er vedvarende til dags dato. Det kan også om det skulle være ønskelig vises til data som bekrefter sterk økning av psykiske problemer hos elever i vgs startende synkront med Reform94.

Jeg har nettopp beskrevet vårt største samfunnsproblem; selv om vi i landdistriktene trolig ligger bedre an enn snittet er vi også berørt. Man kunne kanskje oppnå noe uten å samlokalisere uskole og vgs; forsøk ved annen skole (Eidsvoll vg skole) for noen år siden viste imidlertid at felles lokalisering fungerte absolutt best. Vi har også elever i uskolen som ønsker/bør oppmuntres å lese teoretiske fag som matte, engelsk o.a på videregående nivå - eventuelt kombinasjoner av teori/praksis, eks for utdanning til ingeniører og yrkesfaglærere. En sømløs forbindelse mellom uskole og vgs gir mulighetene. For yrkesfags vedkommende er det snart 25 år siden det kom en undervisningsplan som elevene har de største problemer med å håndtere, det er lenge nok! Når nær en firedel av elevene mislykkes er det skolens feil.

Siden Kunnskapsløftet av 2006 ikke førte til forbedringer i frafallet kan jeg ikke forstå annet enn at vi kan gjøre opp regnskap for skoleårene fra 1994/95 til 2017/18. Til tallene vi har over føyer vi årlige elevkull på 60.000 - 65.000 med omtrent halvparten yrkesfagelever. Ved bruk av de laveste tallene får vi: (30.000*40%*24 år) 288.000 – og vi kan runde til 300.000.

Aftenposten skriver at det i perioden 1994 - 2015 er brukt 3,3 milliarder direkte rettet mot å minske frafallet blant yrkesfagelever i videregående skole. Som målestokk er det uten interesse, her er den som gjelder: Belastningen for et feilslått skolesystem er gjennom 24 år lagt på 300.000 elever på yrkesfag som har falt ut av skolen. Tall i en slik størrelsesorden blir ofte nettopp bare tall; for å gripe det må vi reflektere over det som om det var vår egen sønn eller datter eller vårt eget barnebarn.

Når det stopper opp for elever i den teoritunge uskolen må yrkesfaglærerne stå klar til å la elevene PRAKTISERE- jeg gjentar - PRAKTISERE matlaging, sveising, tømring og andre interessante fag. Dette gir en ny mulighet til å lykkes og dermed bygge et positivt selvbilde. Det er hjelp til selvhjelp som vil bidra til å skaffe oss fagfolk vi vil trenge i årene som kommer og som vil redusere rekrutteringen til parallellsamfunnet.

Med hilsen Kristoffer Wemundstad