Dagens fylkestingsordning har aldri siden den ble innført i 1975 fungert slik som initiativtakerne håpet. Flere av de ivrigste uttalte i ettertid at dette ble en fiasko.

Bestemmelsen om å slå sammen fylker vil bare forsterke skuffelsen hos hvermann.

En ting er den geografiske avstand. At reisetid til de ulike møtene er slitsomt og tar lengre tid er overkommelig. Jeg tror den mentale avstand er verre for vårt demokrati. Representanter fra Honningsvåg eller Vadsø makter ikke å interessere seg like sterkt for saker som angår Sørreisa. Det samme kan sies om representanter fra Vikna hva gjelder saker for Røros eller Rennebu. Dog er det litt bedre idet fylkesreformen i Trøndelag skjedde frivillig, men politisk er det like ille for vårt demokrati.

Hvordan kan dette gjøres slik at dette blir mer interessant for folk?

Ordførerne på Fosen sammen med Fylkesmannen i Sør Trøndelag engasjerte konsulentfirmaet Nivi Allianse A/s for å vise fordeler og ulemper som kunne skje hvis de 7 kommunene på Fosen gikk sammen til en regionkommune. Firmaet konkluderte med at store fordeler kunne skapes ved å gå inn for en stor kommune. De anbefalte at en regionkommune på Fosen kunne bli forsøkskommune som resten av landet kunne ha nytte av. Statlige og fylkeskommunale saker kunne løses på lokalt nivå.

Nye Trøndelag fylkeskommune bruker i år ca 6 tusen millioner, (6mldr) og har 5 tusen ansatte.

Tenk om Trøndelag kunne organiseres ved 8 eller 10 regionkommuner. Da ville aktiviteter i størrelse 6 tusen til 750 tusen millioner overføres fra fylket i snitt til hver kommune, og i tilføre hver kommune 600 til 750 nye ansatte. I tillegg også statlige oppgaver iflg. konsulenten. Dette ville bli tidenes største distriktsutbygging, og ikke å forglemme gjenskape større politisk interesse. Dette ville avvikle fylkestingene på en galant måte.

Honnør til Åfjord og Bjugn kommunestyrer som ville prøve dette.

Ingvar Sæther

Mangeårig ordf. I Leksvik,

Og 16 år representant i NT. Fylkesting.