I det siste har det vært mye fokus på plast som er kommet på avveie og havnet i naturen. Dette er en stor klimautfordring og alle må gjøre en innsats!
Vi i landbruket, som lever av fotosyntesen, er veldig opptatt av å drive på en bærekraftig måte, slik at ressursene også eksisterer for de neste generasjoner, lenge etter at vi har forlatt denne kloden. Det er svært uheldig at noen veldig få blant oss ikke tar inn over seg ansvaret det er å samle og lagre brukt plast, slik at den ikke spres i naturen. Det er elendig omdømmebygging for landbruksnæringen!
Vi i landbruket bruker store mengder plast i vår produksjon og konservering av gress. Da spesielt i rundballeproduksjonen. Ved innkjøp av plasten betaler vi en miljøavgift som skal dekke innsamling og resirkulering. I en reportasje på NRK, ble det fortalt om en bonde som hadde store fordeler ved å gå fra rundballer og tilbake til plansilo. Dette kan for noen være en god løsning men langt fra for alle. Med lett arrondert jord like utafor fjøsdøra og effektivt men kostbart innhøstingsutstyr, gir det en rask nok innhøsting i en hektisk vekstsesong.
Landbruket er ikke som det var den tiden da bestefar satt og kjørte runde på runde med en fórhøster, gjerne flere uker til sammen i løpet av sommeren. For at for eksempel melkekua skal yte mest mulig på minst mulig fór, er det viktig at høstetidspunkt er perfekt, her har et døgn avvik stor betydning for fórkvaliteten. God fórkvalitet som gir godt fóropptak, gir god økonomi til bonden men like bra: Det har kjempestor innvirkning på hvor mye klimagassutslippet er pr produsert kilo kjøtt eller melk!
Derfor kan vi på veldig mange gårdsbruk, få et lavere klimaavtrykk med bruk av rundball kontra plansilo pga. innhøstingshastighet i vekstsesongen. Det er før vi tar inn faktoren om at betong, som en plansilo blir bygd av, utgjør 5 % av verdens klimautslipp.
Et tiltak som i første omgang ikke løser plast i naturen, det er først og fremst snakk om endring i rutiner for den enkelte men som gir et mindre klimaavtrykk, er at myndighetene senker avgiftene på fossilfri rundballeplast, slik at det lønner seg for den enkelte bonde å kjøpe slik plast. Klimabesparelsen er per i dag lik 1200km kjørte km med en stor familiebil per 500 rundball, så her er det mye å hente!
Foreløpig er ikke denne plasten nedbrytbar men fullt resirkulerbar lik annen plast. Den er per nå produsert på mais men det forskes på å benytte trevirke, noe vi har i massevis av! For å forbedre dette produktet må det brukes og utprøves for å bli bedre. Målet må være nedbrytbar plast som er produsert på trevirke!
Derfor hadde Rissa Bondelag som sak til årsmøtet i Sør-Trøndelag Bondelag i mars og som ble enstemmig vedtatt, at Bondelaget sentralt måtte jobbe opp mot myndighetene for å få senket avgiften på slik plast.
Inntil da, bør vi alle ta et tak for å samle plasten, lagre den forsvarlig og få den til resirkulering!
Petter Harald Kimo
Rissa Bondelag