«Med kurs for Lofoten»

Det er seilingslinja på Fosen Folkehøgskole som er mannskap på åfjordsfembøringen «Skårungen», båten som skal ta dem trygt mellom holmer og skjær helt til Lofoten og hjem igjen. Med seg har de lærer og «høvedsmann» Kjetil Sildnes, og styrmann Steven Dirven. - Vi skal på vår årlige langtur med seilingsklassen på Fosen Folkehøgskole, som er avslutningen på skoleåret. Turen går som vanlig til Lofoten, i kjølvatnet til så mange trøndere før oss, i samme type båt. På denne turen kommer vi til å oppleve veldig varierte værforhold, en flott kyst, uforutsette hendelser, til dels krevende situasjoner. Det er det som gjør at elevene på Fosen Folkehøgskole blir såpass dyktige seglere som de er. Det er ingen andre som øver uten motor, på denne tiden, like mye som vi, forteller Sildnes.

Forhåndsregler

-Vi må ta det vi får av vær, vind og situasjoner på de 24 dagene vi er avgårde. Det er begrenset hvor lenge vi kan ligge værfast og vente på bedre vær, for det er langt til Lofoten og tilbake. Samtidig tar vi selvsagt forhåndsregler, og hvis vi er veldig uheldige med vinden og blir liggende mye værfast kan det hende at vi må snu før vi kommer til Lofoten. Grunnen til at dette er trygt, er at elevene er så dyktige som de er. Det er jo ikke første gangen de segler. Men de kommer selvsagt også til å bli mye mer erfarne i løpet av turen, sier Sildnes.

Noen timer før avreise er det en spent og hektisk stemning på kaia. Det er mye som skal ordnes, og elevene har mange tanker om turen de skal ut på. For dette er ikke noen vanlig seiltur. - Det er en opplevelse som elevene vokser på. En opplevelse som er veldig unik. Det er vanskelig for folk som ikke har prøvd dette, å forstå hva det er. Det er action i en grad som mange trakter etter, men som ikke mange får oppleve. Det er jo mye mer ballhardt enn å sitte i en varmekjeledress på en ribb og dundre av gårde i knallfart, der ens eget bidrag bare er å hyle i kor, mener Sildnes. - Å segle uten motor gjør at en ikke bare kan ta ned segle og starte motoren, en må løse alle situasjoner for årer og segl. Rent konkret betyr det at vi kan ende med å måtte varpe oss ut av havn, hvis det er for sterk vind til å ro ut. Varping er en kunst få kan, men som var folkekunnskap en gang. En må mestre båten for segl i mange flere situasjoner, for man er prisgitt sin egen ferdighet for segl med en gang vinden blir sterkere enn vi klarer å ro i.

- Vi har øvd ett år

Carl T Stokke (22) fra Oslo syns ikke det er skummelt å legge ut langs norskekysten i en åpen, gammeldags trebåt uten motor. - Det er trygt når man har folk som kan segle båten. Båten i seg selv er trygg når du kan bruke den, det er oss det kommer an på. Vi har øvd på dette i hele år, så vi er godt forberedt. Og så har vi jo gode værmeldinger nå, og det har mye å si. Vi har jo også nødpeilesender og flytevester og sånn, men det er jo bare passiv sikkerhet, siste utveg.

Det at de ikke har motor ombord, gjør også at de vil oppdage andre steder langs kysten enn de ellers ville ha gjort.

Naturopplevelser

Turen er ikke forhåndsplanlagt i etapper. De seiler så lenge vinden er gunstig, og tar havn der de er når det passer å gå til land. Hvis vinden er god deler de opp i to vakter, og segler natt og dag. De som har frivakt, sover i "løftingen" bak på båten. Hvis vinden er mindre gunstig, eller folk begynner å bli slitne og trenger en god natts søvn, kan de gå til land for natta. Da kan de sette opp telt på dekk, så alle kan sove ombord. Ofte blir det å ankre opp i ei naturhavn der man ellers aldri ville tenkt på å stoppe, og få naturopplevelser de ellers aldri ville fått. - Vi segler i to vaktlag. I løpet av turen ender en opp med å utvikle en stor takknemmelighet overfor både eget og det andre vaktlaget. Sitt eget fordi det er dem du jobber med og løser alle situasjoner med, og det andre fordi det er de som sørger for at du kommer trygt fram selv om du sover. Og som vekker deg med en kopp kaffe og sang, forteller Sildnes. - Vi blir en veldig sammenspleiset gjeng. Betydningsfulle vennskap blir dannet i betydningsfulle situasjoner.

Tora Bakkemo (19) fra Bodø var ikke i tvil om hvilken folkehøgskolelinje hun skulle velge. - Seiling med tradisjonsbåter virket bare veldig artig. Jeg syns Fosen Folkehøgskole er en skole med mål og mening, så når jeg ville ta et friår virket det som et fint sted å dra. Det å være på havet og segle var og noe som trakk meg veldig.Hun trives så godt på seilingslinja på Fosen Folkehøgskole at hun har bestemt seg for å gå ett år til. Hvorfor? - Jeg syns det er fett å segle, fint på folkehøgskole og så vil jeg lære mer. Alternativet var å søke musikkonservatoriet til høsten, men opptaket skjer nå som vi seiler nordover og det ville jeg ikke gå glipp av.

- Slitsomt, på en god måte

Elevene tror at turen kommer til å bli både utfordrende og givende. - Jeg tror det blir veldig gøy. Hardt og slitsomt, men på en god måte, forteller Sara Magnadottir fra Bodø.

- Det mest utfordrende blir nok å være rundt folk hele tida! Vi blir 14 ombord, 7 på hver vakt. Og båten er 42 fot. Løftingen er kanskje 5 kvadratmeter, og der skal vi sove 7 personer. Så det blir ikke så mye privatliv.Tora Bakkemo (19) har også blandede forventninger.

- Jeg forventer å bli blaut, å ha det gøy, å lære nye ting, og bli bedre til å segle. Og å ha en fin tur! Det blir spennende å se hvordan man vil reagere når det blir litt utfordrende og tungt. Når det er kaldt og vått og seint, og man er trøtt og sliten, skal man nok jobbe litt for å holde humøret oppe. Men jeg gleder meg veldig til turen!

På spørsmål om hvorfor de gjør dette, trenger de ikke å tenke seg lenge om: - Fordi det er veldig kult! Og for å forstå hvordan forfedrene våre levde. Landet er jo bygd på fisk, og dette var det fiskarbøndene i Trøndelag gjorde hvert år for å komme seg til Lofotfisket. Så det er kanskje noe identitetssøkende i det også, mener Sara. Tora er enig.

- For å få en opplevelse, og man lærer historie på en praktisk måte, kjenner litt på hvordan det var før i tida, selv om vi har det varmere og mer behagelig. Vi seiler jo i april-mai, ikke i januar, og vi har moderne utstyr. Og så er det jo bare veldig stilig å være på tur med en råseilbåt!

Skårungen

Torjus Valler (23) fra Oslo har gått på sjølbergingslinja på Fosen Folkehøgskole til nå, og har nettopp byttet linje. Han er dermed båtens «rookie», nybegynner eller «skårunge» på godt norsk. - Jeg tror det blir en opplevelse for livet, som man ikke kan få så mange andre steder. Det blir spennende å være på tur så lenge, og å være så mange på så liten plass. Jeg ville være med på denne turen fordi jeg hadde lyst på en utfordring, og er glad i å dra på tur. Og så er det gøy å segle!

Endelig er alt klart til avreise. Vind er det derimot ikke, så den første etappen må de ro ut Trondheimsfjorden, i en blikkstille og fin aprilkveld. Via sms får vi senere vite at de har rodd gjennom natta. Ved Sjursvika fikk de litt vind, men den var svak og varierende, så de rodde under seglet mye av tida, helt ut på Frohavet. Og det er så visst ikke noen dårlig måte å tilbringe en vårnatt på.

Sildnes har en oppfordring til alle som lurer på hvordan det er å segle t/r Lofoten i åpen båt uten motor: - Prøv det selv!

Bor du langs sjøen kan du jo holde øye med om du ser en fembøring seile forbi, enten på nord- eller sørovertur.