Hva bor egentlig i Vanvikan?
Et godt spørsmål, siden det angivelig nesten ikke bor folk der. Hva de som bor i Vanvikan tenker om det spørsmålet, er en helt annen sak.
For oss som sitter på sidelinjen, og betrakter denne betente debatten om lokalisering av ny videregående skole i Indre Fosen, fremstår dette som et skrekkens eksempel på hvilken strid en kommunesammenslåing kan medføre.Og det på tross av at Indre Fosen kommune ble til som resultat av enighet mellom Rissa og Leksvik lenge før sammenslåingen var et faktum.
Et vedtak som ble fattet etter en lengre prosess, der man fra politisk hold fulgte «håndboken» til punkt og prikke, med høringer og drøftinger, med informasjon til innbyggerne, med rådgivende folkeavstemninger, og ikke minst en grundig bearbeidet intensjonsplan som et overveldende flertall ga sin støtte til.
Man lanserte til og med en sammenslåing av kultursektorene i de gamle kommunene som et pilotprosjekt i forkant av sammenslåingen, nettopp for å høste av erfaringene fra dette.Politikerne og administrasjonen i de to kommunene gjorde alt riktig, og da skulle det være i orden.Men som Ivar Aasen skrev: Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.
Min daværende kone bemerket allerede i mai 2017 at det var endel friksjon, og hennes påstand var at det nok kom til å være «oss» og «dem» mentalitet i lange tider fremover. Denne spådommen vil garantert gå i oppfyllelse så lenge det finnes sterke stemmer som ønsker å dyrke den mentaliteten.
Og for oss i nabokommunene fremstår disse sterke stemmene ganske tydelig, ofte representert av Ivar Rostad, som tilsynelatende er utrettelig i sin kamp for å så splid i den nye kommunen.
Det argumenteres med en rekke mer eller mindre velfundamenterte påstander, byggekostnader blir multiplisert opp til fryktingydende summer, og etter hvert som de blir tilbakevist, dukker det opp nye. Som at politikerne ikke våger å uttale seg, men da 44 av 48 kommunestyrerepresentanter nylig uttalte seg, og signerte en felles uttalelse for ny videregående skole i Vanvikan. Da endret argumentasjonen seg på nytt.
Nå senest i Adressa, under overskriften: Galskap å bygge skole der det nesten ikke bor folk.
Og med påstanden: - Vi går inn i fremtiden med en dypt splittet befolkning.Det burde ikke være noen overraskelse når man tross alt har jobbet så iherdig med å skape splid.
Som en kollega i Stjørna bemerket: - Det er ikke et buffétbord.Intensjonsavtalen som ligger til grunn for Indre Fosen kommune er en helhetlig plan, og man kan ikke forvente at enkeltpunkter kan reforhandles i ettertid, uten å svekke dette fundamentet.
En annen sak er hva slags signaleffekt denne debatten egentlig har for omgivelsene, negativiteten vil jo sette sitt preg på befolkningen i Indre Fosen, og kanskje andre steder.
Første januar 2020 skal endel av våre velgere og naboer i vest, befolkningen i Verrabotn og på Bergsmyran, bli nye innbyggere i Indre Fosen kommune. Hva tenker de om denne debatten?
Det kan ikke være lystig med tanke på klagesangen vi hører, der refrenget er «oss» og ikke «dem» og ihvertfall ikke «dem» i Vanvikan.Der det nesten ikke bor folk.Arnt Martin WoldsethGruppelederVerran Høyre