AMBISJONER: Alexander Lund Hansen (t.v.) sikter mot toppen, med god drahjelp fra keepertrener Jørn Jamtfall. Juniorkeeper Jacob Storevik (bak) bidrar til økt konkurranse.

Mange ble overrasket da Alexander Lund Hansen i sommer skrevunder for gamleklubben Rosenborg. Da hadde den utflyttede åfjordingen værtinnom både danske Odense og Start. I sistnevnte klubb nøt keeperen stor tillit,og var fast på et Start-lag med stø kurs for Tippeligaen. Etter noen hektiskesommerdager signerte 30-åringen derimot for RBK, og det som tilsynelatende ligneten benketilværelse bak Daniel Örlund. Keeperen sier valget om å gå til RBKlikevel var lett.

Høyeste

– Ting gikk veldig kjapt etter at jeg ble spurt. Jeg var likevelklar på hva jeg ønsket. Å si nei til Rosenborg ville helt enkelt vært umulig,forklarer Lund Hansen.

– På hvilken måte?

– Rosenborg er klubben i mitt hjerte. Samtidig er dette denstørste utfordringa i landet for en spiller. Det handler om ambisjoner, ogønsket om å nå mål. Det er kun slik man blir bedre. Jeg ønsket i så måte denhøyeste utfordringa i Norge, fortsetter keeperen. Sist helg ble det en omgangspilletid mot ODD Grenland i Skien, i en kamp der Lund Hansen gjorde en flottinnsats. Likevel tyder det meste på at nevnte Örlund er tilbake mellom stengenei neste kamp. Med Lund Hansen sittende på reservebenken.

– Du spilte fast på etgodt Start-lag, og kjemper i RBK mot en toppkeeper som Örlund. Mange ble derforoverrasket over valget ditt. Hvilke ambisjoner har du i RBK, og hvorrealistiske er de?

– Jeg forstår godt at mange stusset. Jeg valgte bort trygghetenfor det usikre. Men greia er at man ikke bør ha det for godt. Jeg har alltidhatt høye ambisjoner. I Rosenborg er målet naturlig nok å bli førstekeeper. Deter realistisk fra neste sesong. I år har jeg vært og er innforstått med rollensom reservekeeper, fortsetter Lund Hansen.

– Hva med landslaget?

– Det tenker jeg ikke på. Men står man i mål for Rosenborgs såkan mye skje...

Sterke følelser

Siden Lund Hansen forlot Trondheim i 2009 har RBK byttet utstore deler av spillerstallen. Faktisk alle bortsett fra tre stykker. I tillegghar klubben ny trener i Jan Jönsson.

– Hvordan var det å kommetilbake?

– Det var flott. Det er alltid godt å være i Rosenborg, noe somhandler om tilhørighet. Det å være i favorittklubben, samt nær slekt og venner.Det er i Trøndelag jeg vokste opp. Selv om det er mange nye fjes i Rosenborg,er det her jeg føler meg hjemme, forklarer keeperen. Foruten fotballen,studerer Lund Hansen såkalt Sport Management via NISO. Det er et nettbasert studietilbudtil idrettsutøvere, med fag som økonomi og markedsføring.

– Dagene i Trondheim går selvsagt med til en del trening, itillegg til studiene. Jeg er også gjerne sosial. Jeg har tatt opp kontakten medgamle kjente, noe jeg setter stor pris på.

– Hvordan er forholdet tilÅfjord og Fosen da?

– Det er godt. Åfjord er både en flott og trygg plass. Jegsavner blant annet Åfjordhallen, og tida da jeg var 10-15 år. Den perioden ergjerne den beste man har. Det var veldig artig, og er gode minner. I tilleggfølger jeg med på A-laget til Åfjord. Det er både imponerende og artig at dehar lykkes så bra. Opprykket i fjor var rett og slett imponerende. Jeg harfortsatt sterke følelser for heimbygda, konstaterer Alexander.

Bedre

Lund Hansen sier han har blitt en bedre keeper siden han forlotRosenborg. Det siste halvåret i Start var han i toppform. 30-åringen sier hanmed årene har blitt en litt annerledes keepertype.

– Jeg er mer rolig i alle fasene av spillet. Det kommer averfaring. Jeg føler meg rett og slett tryggere, noe som gjør valgene minesikrere. Jeg tror det skal mer til enn før å vippe meg av pinnen, forklarerLund Hansen.

– Hvordan er det å sittepå benken da?

– Gørr kjedelig!

– Hvordan tenker enreservekeeper?

– At jeg må være på tå hev. Alltid. Det er ei mental utfordring,og man må jobbe med seg sjøl. Det å være på hugget hele veien. Det gjelder åvære klar når sjansen kommer, påpeker Alexander. Som den gjorde sist helg. Menå bytte keeper midt i sesongen skjer likevel ikke ofte hos store fotballklubber.Alexander legger til at konkurransesituasjonen mellom keeperne utelukkendeforegår på gressmatta. Utenfor er man alltid gode kolleger.

– Hva er forskjellen påRBK før og nå?

– Selvsagt mange nye spillere. Ellers merker jeg ikke de storeforandringene.

– Hva med Jan Jönsson?Hvordan er inntrykket?

– Som forventet, egentlig. En stille og rolig type. Noen gangermerker man ikke at han er der. Han er også veldig trivelig. Som trener har hanklare ideer om hva han ønsker, sier Lund Hansen.

Press

Alexander var i danske OB i godt over et år. Der møtte han enganske annen kultur enn hjemme i Norge. Det ga erfaringer den daværendeutenlandsproffen vokste på.

– I Norge setter man laget først. I Danmark satte man i størregrad seg selv foran laget. Det var mer individualisme. Dansk fotball er forøvrig mer ballspillende, slik mange hevder. Det merker man spesielt godtnedover i divisjonene, fortsetter åfjordingen. Kjæresten Gøril Snorroeggenspiller for øvrig fremdeles håndball i Danmark. Der har hun kontrakt medEsbjerg fram til neste sommer.

– Det er ikke ideelt med avstandsforhold. Vi får se hva framtidabringer. På sikt er Trondheim et godt alternativ å bo.

– Bedre enn Fosen?

– Slik situasjonen ser ut nå, så passer Trondheim best. I såfall vil vi ha feriested i Åfjord. Men det får som sagt framtida vise. Uansetthva som skjer, vil jeg alltid ha sterk tilhørighet til heimkommunen.

– Noe annet du vil si omRBK-returen, sånn helt til slutt?

– Jeg merker i hvert fall stor forskjell på interessen rundtklubben, i forhold til andre steder jeg har vært. Jeg har savnet trykket somfører med. Her er det mer press og større forventninger. Man merker at detblåser litt rundt ørene. Det er akkurat slik jeg liker det, og også derfor jegkom tilbake, avslutter RBK-keeper Alexander Lund Hansen. Endelig tilbake iklubben i sitt hjerte.