Norsk Hestesenter har beregnet verdiskapningen i hestenæringen i Norge, basert på den beregningsmodellen som brukes i Sverige.

– Svenskene har kommet fram til at verdiskapningen i hestenæringen er dobbelt så stor som omsetningen av spill på trav og galopp, sier informasjonsrådgiver Kari Hustad ved Norsk Hestesenter (NHS) på Starum ved Gjøvik.

I fjor var omsetningen til Norsk Rikstoto på rekordhøye 3,8 milliarder kroner.

– Ut fra det anslår vi at norsk hestenæring har en omsetning på 7,6 milliarder kroner. Det dreier seg om alt fra fôr til hestene, leie av stallplass, transport, trening, utstyr og veterinærtjenester. Hesten representerer en betydelig næring, sier Hustad.

NHS er et nasjonalt senter med ansvar for hesteavl, utdanning av hestepersonell og for å fremme kvalitet i hesteholdet.

Ingen teller hester

NHS mener myndighetene ikke har tatt inn over seg hvor store verdier hesten skaper.

– Vi mangler for eksempel et nasjonalt hesteregister som viser hvor mange hester som faktisk finnes her i landet, og hvor de er. Det er en selvfølge at det kan gjøres rede for hver eneste gris og ku, men med hest er det annerledes.

Landbruksmeldingen opererer med at det finnes 60 000 hester i Norge, men NHS mener at det riktige tallet er rundt 100 000.

– Vi vet ikke nøyaktig, men støtter oss på erfaringer Mattilsynet har gjort i enkelte regioner. De viser at antall hester er tre ganger høyere enn det antallet som mottar driftstilskudd. 100 000 hester er derfor et ganske sikkert estimat.

En vanlig beregningsmåte er at det skapes ett årsverk for hver tiende hest.

– Det betyr 10 000 arbeidsplasser som følge av hestehold i Norge, og svært mange av dem er i distriktene, sier Kari Hustad.

Samfunnsnyttige spill

Hestespillene til Norsk Rikstoto er en viktig motor for aktiviteten og verdiskapningen i hestenæringen.

– Vi sender mellom 16 og 17 prosent av omsetningen tilbake til hestenæringen. I 2011 overførte vi 630 millioner kroner til hestesporten, sier administrerende direktør Harald Dørum i Norsk Rikstoto.

Av disse pengene fikk Det Norske Travselskap 81 millioner kroner, Norsk Jockeyklubb fikk 25 millioner. I 2011 fikk Norsk Hestesenter 23 millioner kroner, mens 2 millioner kroner ble bevilget til norsk hesteforskning.

Mye går også tilbake til eiere og trenere.

– Uten spillepengene hadde vi ikke hatt et profesjonelt hestesportmiljø i Norge. Pengene er avgjørende for norsk hesteavl og for utdanning, forskning og arbeidsplasser i tilknytning til hestemiljøet, sier Dørum.