-Jeg hadde forhåpninger om at jeg skulle få en god opplevelse da jeg kom hit. Det fikk jeg selv om den nok hadde blitt bedre dersom jeg hadde holdt meg på beina. Fallet som kom forholdsvis tidlig i løpet, ble skjebnesvangert i forhold til å kjempe om en bra plassering. De jeg kjørte sammen med forsvant da jeg havnet utenfor løypa. Dermed måtte jeg gå mange kilometer alene før jeg begynte å ta igjen løpere, sa Anders. Han måtte jakte i stedet for å gå billig som var planen da startskuddet smalt i totiden i norsk skisports mekka.

Det ble en spesiell lørdag for Anders Tettli Rennemo. Den gode Leksvik-løperen som var tatt ut til å være tredje reserve på 50-kilometeren i Holmenkollen. I løpet av torsdag kveld hadde han rykket opp på førsteplass. Tettli Rennemo fikk beskjed om å være i beredskap å forberede seg om han skulle gå. Fredag kveld var 26-åringen i kontakt med skiforbundet. Hans status var uendret ettersom det ikke hadde kommer flere forfall. Anders hadde varslet om at han var klar for å reise såfremt han fikk beskjed før klokken kvart på ni på lørdag.

Fikk det travelt

-Jeg hadde konkludert med at det ville holde til å nå 10.20-flyet fra Værnes som var siste mulighet til å komme seg til Oslo i tide. Halv ni ringte Sjur Ole Svarstad og fortalt at det ikke ble noen femmil på meg ettersom alle de uttatte var raske og friske. En halvtime senere var rekruttlandslagstreneren på nytt på tråden. Chris Jespersen hadde på det tidspunktet fått startnekt av legen. Det var bare å pakke og ikke minst kaste seg inn i bilen. Samboeren hjalp meg så det skulle gå fort unna. Hun tok seg også av transporten til flyplassen, sa Anders.

Han var den første til å innrømme at oppladningen til kraftanstrengelsen i nasjonalanlegget ikke var optimalt. Men det brukte ikke Anders energi på da han hadde kommet seg på flyet. Det handlet om å gjøre det beste ut av situasjonen. Tettli Rennemo kunne fortelle at det ikke var slik at han gikk rundt og håpet at folk skulle bli syke. Men når det først kom et forfall til var han svært lysten på å gå. Det er som han sier få friske norske langrennsløpere som takker nei til å gå 50-kilometeren i Holmenkollen.

Ville gå

-Det var et folkehav og en fantastisk stemning som møtte meg og de andre femmilsdeltakerne. Enkelte steder var det sånn og støynivå som du ikke opplever i noe annet skirenn. Jeg fikk kongelig oppvartning da jeg ankom Gardermoen. Der ble jeg hentet av arrangørene som både sørget for rikelig med mat og annen oppvartning. Det ble litt hektisk med å få klargjort skiene. Men jeg fikk hjelp av Team Trøndelag-folket. I dag hadde jeg bra ski, sa Anders som krysset målstreken tre minutter for sent til å få verdenscup.

World Cup-poeng kunne ha vært innen rekkevidde dersom Anders hadde klart å følge den gruppa han lå sammen med. Det muligheten ble forspilt da det lokale håpet gikk på «snørra» i utforkjøringene ned fra Frognersetra. Tettli Rennemo kjørte ut og klarte aldri å hente inn de han lå sammen med. Det førte til at han ble gående mange kilometer alene i folkehavet. Publikum hjalp han å holde humøret og motivasjonen oppe. Anders vurderte aldri å ta av seg startnummeret selv om det var noen minutter frem til Sjur Røthe.