Ståle har hevdet seg i flere av rennene i Ski Classic som er en prestisjefylt langløpscup.

Marcialonga

Mest fornøyd er han med 41.plassen i Cortina-Toblach i de norditalienske alper. Fort gikk det også da han ble nummer 45 og 50 i henholdsvis Tsjekkia og Østerrike. Den råsterke mureren hadde også grunn til å være tilfreds etter at han hadde blitt nummer 79 i Marcialonga. Både der og i Cortina-Toblach var han mest sannsynlig beste løper som er i full jobb.

– De aller fleste som gjør det bra i disse langløpene er med på et eller annet team og satser på heltid. Jeg har full jobb ved siden av. Men har en grei og ikke minst forståelsesfull arbeidsgiver. Han forstår at jeg er avhengig av fleksibilitet dersom det skal være mulig å bruke så mye tid og energi på dette som jeg nå faktisk gjør. Jeg er avhengig av å trene ganske mye for å hevde meg i de største løpene. Mye reising blir det også i perioder, sier Fenstad til Fosna-Folket.

Har gjort et byks

Han legger ikke skjul på at den største utfordringen i forhold til å prestere er restitusjonsbiten. Det er i perioder vanskelig å få kvilt nok ettersom det som oftest tar lengre tid å hente seg inn etter et langløp enn et kort distanserenn. Ståle Fenstad har gjort et skikkelig byks på resultatlistene i vinter ettersom han jevnt over har klatret 30–40 plasser. Forklaringen på det er at han har fått trent godt over tid og har mer erfaring. Det er viktig i den type løp.

– Jeg føler at det skal være mulig å forbedre seg ytterligere ettersom jeg er forholdsvis fersk innenfor dette segmentet. Det er bare tre år siden jeg begynte å ta treningsarbeidet seriøst etter mange års opphold. Jeg konkurrerte aktivt frem til i slutten av tenårene. Da mistet jeg mye av motivasjonen. Det førte til at jeg brukte mye mindre tid på trening i noen år, sier Ståle som mistet sin far og viktigste støttespiller i 1999 da han bare var 13 år gammel.

Det ble tyngre

Han innrømmer at det ble tyngre å motivere seg for trening og renn etter at en av bygdas største ildsjeler måtte gi tapt for den lumske kreftsykdommen. Det var heller ikke jevnaldrende å trekke veksler på etter at han tok steget opp i juniorklassen. Det var få juniorløpere i Stadsbygd på den tiden.

– Jeg savnet nok et større treningsmiljø, sier Ståle som er av det sosiale slaget og har vært veldig dedikert i treningsarbeidet etter at han fikk fart på karrieren igjen. han la lista høyt og mislyktes i Vasaloppet. Hovedmålet var å bli blant de 75 beste og premiert i Vasaloppet. Han hadde også forhåpninger om at det på en toppdag skulle være mulig å bli blant de 50 beste selv om det er over 100 bare i Norge som satser på langløp på heltid og har langrenn som levebrød.

Stiller i Åre

-Jeg hadde verken kropp eller ski til å være med de beste denne gangen. Det håper jeg at jeg har i Åre mot slutten av måneden. Det er et renn som bør passe meg, sier Fenstad som er motivert for videre satsing neste år.