Det startet med at hun la ut et innlegg på ei facebookside for trekkhundkjøring. Hundekjører Magnus Gorter Voie tok kontakt, de begynte å prate litt sammen og plutselig havnet Silje på Vagabond Husky, en langdistanse løpskennel i Pasvikdalen i Finnmark.

Innblikk i hundekjøring

Silje forteller at hun har vokst opp med dyr og har alltid vært spesielt glad i hunder. Interessen for trekkhunder fikk hun for alvor for et par år siden da hun gikk på Øytun Folkehøgskole i Alta. Der fikk hun et innblikk i hundekjøring, og etter at hun var ferdig på Øytun, kjøpte hun sin egen alaskan husky.

Åfjordsjenta er nå i sin andre sesong som handler hos Magnus på Vagabond, og selv om familien synes hun er for litt langt unna føler hun seg svært heldig som har fått denne muligheten til å lære mer om hunder og hundekjøring. Hobbyen blir fort en livsstil, forklarer Silje.

20 hunder i trening

- Jeg trives utrolig godt her og hundene er helt fantastiske. Hundekjøringen blir en livsstil. Kennelen har 20 voksne hunder i trening, og selv om det krever sitt så ser jeg likevel ikke på det som en jobb. Det er noe spesielt med hundene, og det er utrolig trivelig. Når man ser på disse huskyene så ser man at det skjer noe med dem når de blir satt i spann, de elsker det, sier Silje.

Hun har blitt godt kjent med hundene og gleder seg til å delta i Finnmarksløpet.

- Jeg har vært med som frivillig før, men det blir første gang jeg skal være med som hundekjører. Jeg gleder meg til alle de flotte naturopplevelsene og kjenne litt på konkurranseinstinktet, forteller Silje.

Lite søvn

De siste årene har det vært mye vind under Finnmarksløpet, og naturen kan være lumsk. Løpet starter 5. mars og de første deltagerne kommer i mål etter tre-fire dager, uten særlig mye søvn, forklarer Silje.

- Underveis må man ha 20 timer obligatorisk hvile der hundene må være på sjekkpunkt. Hundene er alltid i fokus, de kommer først, sier Silje.

Silje om hun har hørt fra andre hundekjørere at løpet er krevende, føler hun at hun er klar for utfordringen.

- Det er krevende, men man får jo ikke delta helt uten å ha noe som helst peiling , det er en grunn til at man må ha vært gjennom kvalifiserende løp på forhånd for å få lov å delta, sier Silje.

For Silje sin del blir kvalifiseringsløpene Alta 2-dagers og Bergebyløpet.

- Det blir veldig artig, det er greit å være med der så man ikke hopper rett på det hardeste, sier hun.

- Sjeldent mye bein i nesa

Hundekjører Magnus Voie har god tro på handleren sin. Han har selv bodd i Finnmark siden 2006, og flyttet da fra Trøndelag for å drive med hundekjøring. Til daglig jobber han som maskinfører i Sydvaranger Gruve, og setter stor pris på å ha Silje på kennelen.

- Hun har fått en god forståelse for hundene, og Silje har sjeldent mye bein i nesa. Hun har en arbeidskapasitet og en vilje som overgår mange av gruvearbeiderne, hun ser arbeidsoppgaver selv og tar ansvar, forteller han.

Silje skal delta på femtimila, og det er snakk om to forskjellige løp, forklarer Magnus.

Færre hunder og mindre margin

- Femtimila må ikke undervurderes, det er absolutt ikke slik at det er en lettere utgave av hundremila. Det er to forskjellige løp. Femtimila er knallhard, du har færre hunder og mindre margin, sier han.

Det er ingen selvfølge at en hundekjører sender handleren sin ut på femtimila, men Magnus forklarer at han ikke ville ha gjort det dersom han ikke hadde vært trygg på at Silje kommer til å klare det.

Eksamen i dyrevelferd

- Jeg har tillit til henne. Hun kjører etter hundene, og det er de som er i førersetet. Finnmarksløpet kan ses på som en eksamen i dyrevelferd, vil ikke hundene så går det ikke. De må ha tillit til føreren, og det krever mye fysisk jobbing, forklarer Voie.

Han har kjørt femtimila to ganger selv, og skal nå delta på hundremila. Når Silje drar fra kennelen vil det bli vanskelig å finne en erstatter, tror han.

- Silje kom nettopp inn fra en femdagers tur, der hun var aleine ute i skogen og villmarka, det var ikke noe problem. Hun er veldig flink med hundene, og kommer nok til å bli skummel om noen år. Det blir hardt for meg å finne en erstatter for henne, jeg må nok se etter noen som har vokst  opp på gård, kanskje jeg må finne noen fra Fosen, sier Magnus.

Tett på villmarka

Med trening fem-seks dager i uka får Silje forberedt seg til både kvalifiserende løp og til selve Finnmarksløpet.

Silje har latt seg imponere av naturen i Pasvikdalen, og villmarka kommer ofte tett på. Det er en særegen følelse å stå bakpå sleden, forklarer hun.

- Vi ser spor av bjørn rett bak garasjen, her oppe finnes Norges tetteste bestand av brunbjørn, og naturen er flott. Jeg har full forståelse for at folk kommer hit for villmarksopplevelser, sier Silje.

Godt miljø

Silje forteller om flotte turer på ski med valpene, og om fine folk hun har truffet gjennom Sør-Varanger trekkhundklubb. Hun føler at hun har blitt godt mottatt i miljøet, og erfaringen hun har med seg fra de to sesongene ville hun aldri ha vært foruten. Det eneste hun nå ønsker seg er at det dukker opp en sponsor. Hundekjøring koster, og med deltakelse og utstyrskostnader kommer prislappen opp i mellom 20 000 og 25 000 kroner.

- Det koster veldig mye bare å delta. Potesokker til hundene blir flere tusen, de skal byttes på hvert sjekkpunkt. I tillegg må han mat og utstyr, det blir dyrt. Jeg ønsker meg en sponsor, det hadde vært utrolig kjekt, sier Silje.

I ett med naturen

Naturen byr på flotte opplevelser, og det er en særegen følelse å stå bakpå sleden, forklarer hun.

- Under treninga i går danset nordlyset over himmelen, det var flott. Når du står der bakpå sleden, det blir stille og du hører potene treffe bakken, og det er bare deg og hundene ute i naturen. Du kommer i drivet og det går bare fremover, det er helt fantastisk, sier Silje Gilde fra Åfjord.