I 1997 skrev Fosna-Folket for første gang en artikkel om en hvileløs død haiker som opptrer ved Fylkesveg 715 i Haugsdalen, Rissa, på et bestemt tidspunkt i året. Etter hvert skulle det komme flere besklrivelser i serien «Mysterier i Fosen».
Nå har vi fått inn nok en nylig beskrivelse - denne gange på mail fra en fosning som ønsker å være anonym:«Da er det påsketid igjen og trur du ikke at siste jeg kjørte fra by´n så såg æ nå som ligna mestænkelig my på hauksdalskjerringa, dette var sist lørdagskvelden irundt midnatt. Ka det akkurat hva e ikke godt å si men at d stæmme overends med historian om ho tøtta der eno heilt sekkert.MvhØnsker å være anonym, Skitredd Fosning!»Fra flere beskrivelser tar vi med denne som sto på trykk 19. februar 1998 i «Mysterier i Fosen»-serien:
«Haikeren i Haugsdalen har vist seg for flere. En sen sommerkveld for tre år siden så en mor fra Ørlandet og hennes sønn kvinnen med øks på nært hold.
– Hun var uflidd og fæl. Jeg vil aldri glemme synet av henne, sier ørlandskvinnen som ønsker å være anonym.
Mystikk-redaksjonen i Fosna-Folket skrev om den usedvanlige haikeren først gang i mars i fjor. Døde i veikanten Sagnet sier at det på en bestemt dag hvert år står en syk kvinne i veikanten og haiker i Haugsdalen. Hun skal ha hatt tilhold i en hytte i området. En gang hun var alene på hytta ble hun alvorlig syk. Med stort strev klarte hun å karre seg fram til hovedveien, hvor hun gjorde forsøk på å stanse forbipasserende for hjelp. Ingen stanset – hun døde her i veikanten. Siden går hun igjen årlig på dødsdagen.
Sagnet sier også at om du ikke stopper for henne, så vil du få henne i baksetet. Stanser du vil du se henne svinne hen i intet. I april i fjor sto de første vitnene til haikeren fram. En familie hadde møtt en merkverdig kvinne som sto og veivet med øks i veibanen. Det skjedd grytidlig ei pinse for få år tilbake.
En skikkelse
Det viser seg nå at andre har hatt en ganske sammenfallende opple-velse på stedet. Vår kilde, som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde, er en eldre kvinne fra Ørlandet. Sommeren for tre år siden var hun sammen med sin sønn, mann og svigerinne på vej fra Trondheim.
– Vi hadde vært i selskap i Trondheim, og det ble ganske sent på kvelden før vi returnerte. Det var imidlertid på sommeren, så det var ganske lyst. Jeg satt i passasjersetet framme, mens sønnen vår kjørte. De andre to satt i baksetet og pratet. Personbilen med de fire familiemedlemmene er på vei gjennom Haugsdalen, da de to i framsetene får se en skikkelse i veikanten på venstre side rundt hundre meter framme.
– Da jeg fikk se det sto noen i veikanten, sa jeg fra til sønnen min at han måtte passe seg så han ikke kjørte på personen. Han hadde imidlertid allerede sett kvinnen.
– Nifs
I det de kommer nærmere innpå skikkelsen, blir detaljene tydeligere.
– Det var et merkverdig kvinnfolk som sto der i gammeldagse klær. I venstre hånd holdt hun ei øks som hun viftet med. Hun så veldig ustelt ut og det lange håret var som kvister. Hun var ikke så gammel, men hadde et merkverdig ansiktsuttrykk – det var noe nifst over hele henne.
«Hu derra må ha kåmme fra ville fjellet», sa jeg til sønnen min. De to bak hadde ikke sett noe, da de hadde sittet og pratet samen. Jeg tenkte mye etterpå hvem dette var. Da jeg fikk se historien i Fosna-Folket i fjor, kjente jeg igjen det vi hadde opplevd. Tegningen som sto til stykket stemte faktisk også veldig godt med det vi hadde sett.
– Dere stoppet ikke – sagnet sier at dere da vil få haikeren i baksetet...
– Ja, men til oss var det fullt i baksetet, kanskje var derfor hun ikke kom på, smiler ørlandskvinnen.
Likt og ulikt
Historien som ørlandskvinnen forteller og den som familien fra i fjor sto fram med, er lik på flere punkt. Beskrivelsene av den merkverdige skikkelsen som viser seg er sammenfallende foruten at alle kjente vitner til nå, sier hun veiver med ei øks. På et punkt bryter begge beretningene med sagnet slik Fosna-Folket har fått det fortalt: Ingen av de to bilene tok på kvinnen, men heller ingen opplevde å få henne med i baksetet. Skyldes dette at begge bilene var fulle?»Har du lignende historier som du vil formidle? Send oss gjerne et tips til redaksjonen@fosna-folket.no. Hvis du vil være anonym så avtaler vi dette.
