AtB AS signerte fredag en kontrakt med Boreal Transport Nord AS for drift av ferjesambandet Brekstad – Valset i perioden 01.01.2017 – 31.12.2018. Det er 50-PBE-ferja MF Petter Dass som skal trafikkere sambandet disse to årene.
Årsaken til at fylkeskommunen og AtB kun velger å inngå en toårskontrakt fra 2017, er at Flakk – Rørvik-kontrakten går ut 31.12.2018. Dette for å gjøre det mulig å samkjøre et større anbud fra 2019.
Les mer om saken: AtB har inngått kontrakt med Boreal
– Det vi har fokus på nå er kontrakten som skal ha oppstart i 2019, og da skal vi ha en Fosen-strategi i bunn. Vi må blant annet ha ambisjoner om å få gjort noe med ferjekaia på Valset slik at det kan være mulig å legge til med større ferjer, sier samferdselskomitéleder Karin Bjørkhaug (KrF), som mener at automatisk fortøyning kan være et godt alternativ for ferjekaia.
– Dyrekjøpte erfaringer
1. oktober skal samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag ha et ekstraordinært møte, som omhandler materiellstrategi for framtidens kollektivtransport i Sør-Trøndelag.
«Formålet med materiellstrategien er at den skal avklare hvilke krav som fylkeskommunen som eier av kollektivtransporten skal stille til buss- og båtmateriellet som benyttes og hvordan dette skal finansieres. Strategien skal legge føringer for hvordan klima- og trafikkmålene skal oppnås innenfor de økonomiske rammer som vedtas», heter det i et saksframlegg fra fylkesrådmannen.
Strategien gjelder blant annet anbudsoppdraget Flakk - Rørvik og Brekstad Valset fra 2019.
– Vi har fått noen dyrekjøpte erfaringer med de ferjene vi har nå, og det er viktig for oss å redusere antall kanselleringer av turer på grunn av værforhold og gjenstående biler, mener Bjørkhaug.
– Føles tidlig
Komiteen skal fatte sin innstilling 1. oktober, som på et senere tidspunkt blir vedtatt av fylkesutvalget ettersom siste fylkesting var i juni. Bjørkhaug mener 6. eller 13. oktober er realistiske datoer for et vedtak om materiellstrategien. Vedtaket skal legge overordnede føringer, så blir det opp til AtB å sette en ramme for hvor mye penger som kan brukes på ferjene.
– Det føles tidlig, men man trenger nærmest tre år fra man legger ut anbudsdokumentene før et anbud trer i kraft. Det er krevende, for det skjer endringer hele tiden. Men dersom AtB skal få god nok tid på detaljene i anbudet, og operatørene skal få tid til å foreberede tilbudet, er dette nødvendig, påpeker samferdselskomitélederen, som opplyser om at anbudene fra AtB er klare til å legges ut nærmere årsskiftet 2015/2016.
Automatisk fortøyning
Fylkesrådmannen har listet opp ulike alternativer for ferjer:
«Hybride løsninger for ferje har kommet lengre i utvikling og kan regnes som en moden teknologi, med mange leverandører. Bla. med internasjonalt ledende norske leverandører. Internasjonal erfaring viser at de som har fått levert en hybrid ferje, svært ofte bestiller flere i ettertid.Hybride løsninger kan både bestilles på nye ferger og de kan ettermonteres som retrofit. En av ferjene på sambandet Molde-Vestnes er ombygd til verdens første LNG-elektriske hybridferje.
Landstrøm kan redusere utslippene fra ferjedrift. Landstrøm innebærer å knytte ferjene til el-nettet på land med fysiske kontakter, slik at energibehovet om bord dekkes av strøm og ikke fra ferjemotoren. Landstrøm kan ha en større effekt på en dieselelektrisk hybrid enn ved en gasselektrisk hydrid, pga. at gassmotorer er mer sensitive.
Ved plugin-hybride løsninger vil landstrømanlegget også fungere som en ladestasjon for batteriet, som ytterligere reduserer utslippene. Fylkesrådmannen forventer at utviklingen innen hybrid teknologi vil gå mot at el-motorenes bidrag til samlet motorkapasitet vil bli stadig større mens forbrenningsmotorenes andel vil reduseres.
Automatisk fortøyning er en teknologi som medfører at en ferje blir holdt til kai med vakuumkraft i stedet for motorkraft. Dette er en kjent men ennå ikke utbredt teknologi. Den er estimert å kunne senke ferjens energiforbruk med 10-20%. Ferjesambandet Lavik-Oppedal har tatt i bruk denne teknologien», står det i saksframlegget.
– Fylkesrådmannen anser hybridteknologien som svært interessant for alle transportformer, men særlig for ferjedriften. I kombinasjon med landstrøm og automatisk fortøyning bør dette være en løsning som kan realisere Fylkestingets klimamål gjennom bruk av kjent teknologi og med en akseptabel økonomisk risiko, skriver fylkesrådmannen.
Utslippskutt
Ifølge «Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet», som Fylkestinget behandlet 29. oktober i fjor, utgjør kollektivtransporten 83,7 prosent av fylkeskommunens egne utslipp. I 2013 sto båt- og ferjetrafikken for 57 prosent av utslippene (se vedlagt illustrasjon).
«Fylkestinget vil holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO2-ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %», heter det i saksframlegget.
– Klimamålet for egen virksomhet kan derfor kun oppnås gjennom å redusere utslippene fra kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Kollektivtilbudet i Sør-Trøndelag må dermed utvikle til både å kunne nå Stortingets nullvekstmål og Fylkestingets klimamål, innenfor fylkeskommunens økonomiske rammer, skriver fylkesrådmannen.
– Håper vi finner rom
Bjørkhaug mener forslagene fra rådmannen er realistiske, men at det fort kan bli et økonomisk dilemma.
– Noe av utfordringene i komiteen, er usikkerheten om hva alternativene kommer til å koste. Først etter at vi har hatt anbudet ute, vet vi kostnadene. Vi må legge føringer, og samtidig ha ambisjoner når det gjelder klima. Men jeg føler at rådmannen har lagt seg på en god løsning, som jeg håper vi finner rom for. Det vil gi oss betydelige gevinster, og det vil gi nyvinninger og erfaringer på ulike løsninger, sier Bjørkhaug og legger til:
– Automatisk fortøyning er ikke brukt mange plasser, men det vil redusere drivstofforbruket samt at kravene til utforming av ferjeleier endres.
Hun tenker da spesielt på Valset ferjekai.
– Uansett mener jeg at vi trenger å gjøre noe på Valset, men automatisk fortøyning kan gjøre at vi ikke trenger å gjøre like store investeringer, sier Bjørkhaug, som mener at det er realistisk at nykaia på Valset minimum kan takle 70 PBE-ferjer.
– Større fleksibilitet
Bjørkhaug mener at fra 2019 vil reisende få et svært attraktivt tilbud på Brekstad - Valset og Flakk - Rørvik.
– Det blir veldig spennende å se hvilke synergier vi får med disse sambandene.
KrF-politikeren ser for seg at det kan være aktuelt å be om en såkalt ekstra kapasitetsferje i anbudet som blir lagt ut om ikke så mange måneder. Dersom det er ventet mye trafikk en helg, kan en slik reserveferje settes inn med enkle grep.
– Dét tror jeg er en av tingene vi kan oppnå med et felles anbud. Blir det eksempelvis en 70 PBE-ferje som går mellom Brekstad og Valset, og en 90 PBE-ferje på Rørvik, kan man alternere mellom disse slik at vi får større fleksibilitet. I dag er ikke dette mulig grunnet begrensningene på Valset ferjeleie.
Å nå klimamålene, opprettholde et tilfredsstillende rutetilbud samtidig som fylkeskommunen skal holde seg innenfor økonomiske rammer, erkjenner samferdselskomitélederen at kan bli en utfordring.
– Dersom klimamålsettingen blir kostbar, kan vi bli utfordret på hvor mye båt og ferje vi kan kjøre. Det er krevende å balansere ambisjonen vi skal ha om klimamålsetting opp i mot det økonomiske handlingsrommet, sier Karin Bjørkhaug.
