15. august 2016 gikk startskuddet for bygginga av Storheia vindpark, den andre og største av vindparkene til Fosen Vind som skal bygges ut.

Jula 2016 var det pause. I januar var de tilbake på jobb igjen.

Det første som skulle gjøres i høve prosjektet, var å bygge adkomstveien til vindparken fra Inner Austdalsvatn og opp Austdalslia. Åfjordsfirmaet Johs. J. Syltern fra Åfjord fikk dette oppdraget av Statkraft. De gjennomførte utbygginga på vegne av Fosen Vind AS. Sommeren 2017 lå vegen klar.

Hogst

Første tiltak i prosjektet var skogshogst i vegtraseen. Deretter begynte bygginga av den 2150 meter lange vegen inn til fjellområdet. En høgspentledning som gikk over vegen ble hevet for å nå den rette sikkerhetsavstanden. HMS, altså helse, miljø og sikkerhet, har vært i fokus fra første stund.

Et arbeidslag på fem til seks mann fra entreprenøren har vært i arbeid. De vil ha til rådighet et par gravmaskiner, en dumper og en borerigg. Et knuseverk hører også med til uststyret. Terrengarrondering og beplantning er en del av oppdraget som ligger slutten av prosjektet.

Det ble etablert kontakt med Statens Vegvesen for å få på plass midlertidig nedsatt fartsgrense mens byggearbeidet pågår. I anleggesperioden er det femtisone og lysregulering.

Nedenfor vegen mot vatnet lå ei hytte som ble revet før arbeidet begynte for fullt.

Snuplass

Stedet der hytta lå vil det bli snuplass. Snuplassen må bli høvelig stor slik at en skal kunne svinge av vegen og komme seg opp på anleggsvegen med de gedigne enkeltkomponentene som vindmøllene består av. Byggeleder Rolf Sterten regner med en kommer til å fylle opp masse på snuplassen helt til den blir liggende på nivå med fylkesvegen. En eventuell framtidig bruk av snuplassen er det ikke tatt stilling til ennå.

Knusing

For å få til de over to kilometrene med veg, vil det gå med mye steinmasse. Tanken var at denne massen i sin helhet skulles tas ut i traseen der vegen skal gå. Imidlertid har det vist seg at det var mer løsmasser enn det enn først hadde beregnet. I første omgang vil det deponeres steinmasse nede på snuplassen. Etter hvert som mannskap og maskiner får gnagd seg gjennom berget og det blir veg helt opp stil Storheia, vil masse kunne legges ut på deponier der til påkommende tilfeller.

Under vegs fant en ut at det var mer løsmasser i lia enn beregnet. Derfor ble en underentreprenør kontaktet for å ta seg av sikring av en strekning på om lag 300 meter. Løsmasser fra ur er dårlig egnet som vegfyll, men vil de er benyttet til plastring nedenfor vegen.

Bratt veg

Vegen oppover lia i Austdalen er bratt. På det bratteste er det tolv graders stigning, men generelt ligger stigninga bli på om lag ti grader. Bruk av sekshjulinger var til stor nytte for å få fram småtterier som trengs under vegs i begynnelsen av byggeprosjektet. Det er bratt å gå, sjøl med anleggsvegen. Etter at Syltern overlot det videre arbeidet til Veidekke tidligere i år, har imidlertid stabdarden på vegen vært upåklagelig, En kan fint kjøre med personbil til brakkeleiren på toppen.

Vegen ble tidlig stengt med en vegbom. Det er ikke lov til å ta seg inn i arbeidsområdet uten etter avtale med utbygger. Det er sikkerhetsårsaker som gjør at det legges inn slike restriksjoner. Under sprengning skal det være en sikkerhetsavstand på minst 600 meter. Heller ikke når vegene er ferdige, vil det bli høve til kjøre fritt.

I det store og hele har prosjektet gått etter det samme mønster som uttbygginga på Bessaker. Det vil være naturlig å ha restriksjoner på ferdselen til fots under byggearbeidet, men når det står ferdig er det fritt fram for å ta seg til fots opp på heia.