- Nettroll får masse respons og lykkes i sin sosiale gruppe. Vi trenger kritisk tenkning i hverdagen. På internett når vi trykker like vises mer av liknende ting til akkurat oss. Klikker man på søkeresultat dukker flere liknende resultater opp i fremtidige søk. Alt vi klikker på logges og gjør at hver og én av oss får en egen boble, sier Marit Simonsen til elever fra Fosen videregående og ungdomstrinnet på Botngård skole.
I forbindelse med markeringen av Darwin-dagen etter mannen bak utviklingslæren, besøkte Simonsen en rekke skoler i Bjugn, Ørland og Indre Fosen kommuner.
Der fikk unge fosninger lære om hva man bør tenke på når man leser noe på internett.
Simonsen ga lokalavisa noen råd til foreldre om hvordan de best kan hjelpe barna sine på rett vei til å sortere fakta fra fiksjon.
Engasjement
Optiske illusjoner der blikket og hjernen som tolker bildene som kommer inn fra øynene blir lurt blafrer over skjermen i Store Sal i Bjugn kultursenter.
Latter, forbløffelse, engasjement - reaksjonene er tydelige og elevene blir revet med.
- Hvordan vet vi det vi vet? Hvordan vet vi hva som er sant, spør Simonsen fremtidsgenerasjonen.
Det er et tungt tema som venter den neste klokketimen.
- Den biologiske arven vår som mennesker er med på å forkludre hvordan vi tenker på. Hjernen prøver å hjelpe til så godt den kan og gjør det hele tiden, men den kan også ta feil, fortsetter hun.
Mønstersøkende
Simonsen er utdannet biolog med fagområdet evolusjonsbiologi og vitenskapsformidling. Hovedbudskapet hun gir Fosen-ungdommen er at vi preges av vår biologiske arv og tilpasninger til hvordan mennesket har levd rundt leirbål i mindre grupper opp gjennom tidene.
- Vi er historiefortellere, mønstersøkere og sosiale dyr, sier Simonsen.
I grove trekk betyr det at vi mennesker derfor ofte finner mønster som der det egentlig ikke finnes noe mønster, lettere tror på og reagerer på menneskelige historier og gjør tankefeil, spesielt for å passe inn med de rundt oss.
- Vi må ha et evidensfilter i hjernen som er påskrudd. Vi må høre på det folk sier, så vurdere om det er pålitelig før vi lar det slippe inn. Om vi tar inn masse vås og stenger ut andre ting kan det være skummelt, sier hun til forsamlingen.
- Vi gjør alle tankefeil. Det er ikke bare å bestemme seg for ikke å bli lurt. Hvem er det som kommer med en påstand? Er de noen ekspert på det de snakker om? Går det an å sjekke om det stemmer med et ekstra søk? Vi har mange verktøy men det viktigste er å stoppe opp og være litt kritisk, sier forskningsformidleren.
Kontekstkollaps
Det er utvilsomt mulig å holde unges oppmerksomhet i en time, selv om temaet er vanskelig. Fosna-Folkets utsendte lar seg imponere over hvor godt elevene i salen i Bjugn følger med og henger med på et vanskelig og utfordrende tema. Det hadde vært mye lettere bare å slå fra seg tanker om kildekritikk og en overflod av påstander vi konfronteres med hele tiden.
- I hverdagen får vi i større grad signaler på om noe er pålitelig eller ikke. På nettet er den konteksten helt fjernet. Vi kan snakke om en kontekstkollaps der sammenhengen mangler helt. Påstander står helt på egne bein, og det krever en mye større jobb for å finne ut om noe er til å stole på eller ikke, sier Simonsen.
- Hvem er pålitelige? Hvordan bør vi sjekke om noe stemmer? I dagens medievirkelighet er utgangspunktet, holdningen der man ikke aksepterer alt automatisk det aller viktigste.
Så tvil
Fenomenet med nettroll får mye oppmerksomhet i media. Hvem ville tenke seg å gå rundt på internett og spre løgner?
Veldig mange viser det seg, så lenge de synes det er underholdende og de fremprovoserer reaksjoner fra de som leser det de skriver.
- Det er ikke til å komme fra at enkelte, også helt opp til viktige internasjonale politikere sier ting de vet ikke stemmer, men som de vet engasjerer eller kanskje tror folk skulle ønske stemte, sier Simonsen.
- Vi er lettpåvirkelige. Det funker å prøve å lure folk, men vi blir også lurt av folk som handler i beste mening.
Råd til foreldre
Nettopp når sammenhengen og konteksten for en påstand mangler, uansett hva noen påstår, mer snø nå enn før, mindre snø nå enn før, sier Simonsen at allmennkunnskap er viktig for å ha grunnlaget for å vurdere om noe er sant eller ikke.
- Situasjonen er annerledes nå enn da jeg holdt det første foredraget i 2011. Jeg møter mye ungdom som mangler allmennkunnskap på skolebesøk rundt i landet. Jeg tror litt på at det er viktige ankerpunkt. Det er noe foreldre kan hjelpe barna sine til å verdsette og få med i løpet av oppveksten, sier hun.
- Man må vite va WHO, verdens helseorganisasjon er for å vite hva det betyr at de sier noe.
- Et annet råd er å hjelpe ungdom med å vite hvilke stemmer som er troverdige i hvilke situasjoner. Eksperter med fagkompetanse er viktig. Vi må ikke bygge ned ekspertise som konsept. Det kan foreldre tenke på, sier hun.
Må gidde
Videre råder Simonsen foreldre til å gidde å gjøre jobben med å sjekke om ting stemmer, slik at det er noe man er vant til.
- Om man lurer på noe eller tviler på noe, så går det an å sjekke det sammen. Foreldre kan også være med på å sette ting i sammenheng, å gi del av konteksten for noe som mangler, sier hun.
- Ofte kan man kjenne igjen en ekspert eller noen man kan stole på fordi de sier de ikke vet noe og så leder en videre til noen de tror vet mer om saken. Vi møter så mange påstander på internett hele tiden. Det må vi rett og slett tenke på.
- Vi må akseptere at noen andre vet noe som vi ikke vet. Alle stemmer i alle spørsmål er ikke verdt like mye. Og det er helt greit, sier Marit Simonsen.