- Det er en utfordring å si hva som er lov. Det er lettere å liste opp det som ikke blir lov, sier Thomas Engen, avdelingsleder for plan i Ørland kommune.

Riksantikvaren og fylkeskommunen ønsker at vernet i Austråttområdet styrkes.

For å ha eierskap til prosessen, er Ørland kommune i gang med arbeidet mot en kommunedelplan for området.

- Hvor gærli blir det, kom spørsmålet fra salen.

Ønsker utvikling

Ørland kommune understreket på folkemøtet at de ønsker utvikling i området rundt Austrått, og at innspill og overordnete planer kan være viktig for å få aksept for tiltak i området fra regionale og statlige etater.

- Bakgrunnen for at vi lager en kommunedelplan er vurderingen om området skal fredes etter kulturminneloven eller at man verner det etter plan- og byggeloven, sier Engen til forsamlingen.

Han forklarer at forskjellen er at kommunen har ansvaret for prosessen etter plan- og bygningsloven i stedet for å være en høringsinstans i en prosess noen andre eier.

- Det er viktig for oss med innspill til planen og hvordan vi skal jobbe videre. Vi har identifisert enkelte interesser, som behov for parkering, campingplassen, småbåthavna og campingplassen for å nevne noen, sier Engen.

- Deres syn er kjempeviktige i saken så vi kan få tatt hensyn til så mye som mulig. Jo tidligere innspillene kommer, gjerne før første gangs politisk behandling, jo større rom er det for å hensynta interessene, fortsetter han.

Følger norgeshistorien

Daniel Johansen i Ørland kultursenter presenterte de store bevaringsverdige verdiene i Austråttområdet.

- Jeg kan nesten tørre å påstå at uttrykket i området har forandret seg lite de siste 400 årene. Det har skjedd stor utvikling, men Austråttlandskapet ser omtrent ut som man så det på Ove Bjelkes tid, sier Johansen.

Samtidig understreker historikeren at man kan følge sporene helt fra bronsealderen frem til i dag i området.

- Man kan reise gjennom norgeshistorien kapittel for kapittel ved å gå rundt på Austrått.

Reisen går fra gamle gravhauger og de eldste sporene etter jordbruk på Ørlandet, gjennom 1600-tallets nasjonale maktsenter på Borgen, norsk klassejustis etter frifinnelsen av godseier Johannes Heftye for drapet på Ove Postmyr i 1899.

Reisen går videre gjennom brannen på Austråttborgen i 1916 og debatten rundt gjenreisning og kulturminner etter dansketiden i Norge, gjennom den siste verdenskrigen med fangeleir og kystfortet med kanonen på Lundahaugen.

Daniel Johansen i Ørland kultursenter presenterer de store nasjonale kulturverdiene i Austråttområdet. Foto: Jakob Ellingsen

Bruk og skjøtsel

Ketil Kvam, som jobber i landbrukskontoret Ørland Bjugn, understreker at det er viktig å ha et klart bilde over hvilket landskapsuttrykk man ønsker å verne.

- I fjor sammenlignet vi et bilde over området fra i fjor og et fra 30 år siden. Mye har vokst igjen. Et viktig spørsmål er hvilket landskapsuttrykk man ønsker å ta hensyn til.

- Det beste vernet kommer ofte gjennom bruk og skjøtsel. Kulturlandskap må holdes åpent, sier Kvam.

Påvirkningskraft

En av de oppmøtte spør hvor mye kommunen tror det går an å påvirke verneprosessen. En annen spør hva nye vernebestemmelser kan innebære konkret.

- Vi er tidlig i prosessen så bestemmelsene og retningslinjene i hensynssonen er ikke laget enda. Derfor er det viktig at vi får tilbakemelding om hvilke hensyn som er viktigst for dere som beboere, eiere og brukere, svarer Engen.

- For eksempel kan det være aktuelt med bestemmelser rundt estetikk og visuelle kvaliteter på nye bygg og tiltak. Det kan bli snakk om restriksjoner på boliger og fargebruk for eksempel, sier han.

«Verstingfargen» hvit kan sees på langt hold og stikker seg frem i terrenget, mens mørke farger på bygg gjør at de blir mye mindre synlige i landskapet. Denne eller andre farger kan bli forbudt å bruke i enkelte områder rundt Austrått.

Engen understreker at nye regler ikke vil gjøre at man må gjøre tiltak, men at ny maling vil kunne følge nye regler.

- Det er helt reelt at vi ønsker å imøtekomme innspillene fra dere. Det kan være vanskelig for vernemyndighetene å tillate ett enkelt prosjekt fordi det kan skape presedens. Om vi i kommunen kan vise til overordnete planer om noen tiltak, kan vi vise en helhet som ivaretar bruken, sier Engen.

Avdelingsleder for Plan i Ørland kommune, Thomas Engen. Foto: Jakob Ellingsen

Sikt fra sjøen

Et tema som fikk mye oppmerksomhet på folkemøtet var siktlinjer. Hvordan fremstår Austrått fra sjøen for alle de som passerer innløpet til Trondheimsfjorden? Hvordan ser det ut fra land på ulike steder?

- Når man kommer inn Trondheimsfjorden ser man det store hullet i tannen ved steinbruddet mye bedre enn Austråttborgen. Jeg vil ha vekk skalken som står igjen som de ikke får lov til å ta bort på grunn av utsikten fra Bygdeborgen på Borgklinten, sier varaordfører Finn Olav Odde (Sp) til forsamlingen.

En avveiing mellom utsynet fra fjorden og Bygdeborgen fra folkevandringstiden før 600-tallet, og utsynet fra sjøen ble gjort under etableringen av pukkverket ved Ottersbo.

- Vil dere i fylket anbefale nye runder hvor vi søker om å få fjernet skalken som står igjen, spør Odde.

Han får et diplomatisk svar fra fylket, som ikke vil foregripe en saksbehandling på et område som etter dagens planer vil ligge utenfor hensynsområdet på Austrått.

- Si ifra

Engen ber alle som ønsker det om å ta kontakt og komme med sine synspunkter i løpet av prosessen fremover. Høringsfristen for å rekke den politiske behandlingen for hvordan arbeidet med kommunedelplanen skal gå for seg går ut denne uka.

- Om vi får innspill på mandag rekker vi å få det med nå, men det er siste frist, sier avdelingslederen.

- Så skal vi se på hvordan vi kan involvere dere i selve arbeidet og utformingen, for å få innspill før kommunedelplanen får sin første gangs behandling. Det kommer vi tilbake til. Innspillene deres er kjempeviktige og det er bare å ta kontakt gjennom hele prosessen, sier Thomas Engen.