– Et verneområde bør være fritt for akvakultur, da det kan påvirke verneverdiene. Hvis det i fremtiden blir utviklet oppdrettsmetoder som ikke er en fare for verneverdier kan slik aktivitet bli vurdert etter naturmangfoldloven (nml) §48, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i sin oppsummering av høringsinnspillene til oppstarten av arbeidet med marin verneplan i store sjøområder i Bjugn og Ørland kommuner.

Slik Fosna-Folket tidligere har skrevet, har Fylkesmannen fått i oppdrag å utrede marint vern av 141 kvadratkilometer i Ørland og Bjugn.

I Fylkesmannens tildelingsbrev for 2018, ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesmannen å gjennomføre verneplanprosessen for området i 2018.

Ikke oppdrett

I forbindelse med oppstarten av verneprosessen, har 21 aktører komment med høringsuttalelser. Aktivitet «som kan påvirke verneverdiene negativt» vil være forbudt, dersom myndighetene velger å verne området etter å ha vurdert verneplanen som er under arbeid.

– Hva som skal være forbudt eller ikke vil bli vurdert videre i verneprosessen, skriver Fylkesmannen i sine kommentarer til høringsuttalelsene.

Taretråling og oppdrettsanlegg vil etter alt å dømme bli helt forbudt i området.

– Fiskeriaktivitet som kan påvirke havbunnen eller økologi negativt vil trolig bli forbudt i hele eller deler av området, skriver Fylkesmannen.

Kan bli enda større

Fylkesmannen informerer om at det pågår en marin kartlegging av det foreslåtte verneområdet på 141 kvadratkilometer. Denne kartleggingen har som formål å identifisere hvor og hvilke verdier som finnes i området for å utforme verneområdet på hensiktsmessig vis.

– Vi vil foreslå at grensene vurderes i den nordvestre delen av området. Ved å legge grensen lengre nord mot Tørrskjæret sør for Tarva, strekke grensen mot vest til sørspissen av Tarva med en linje herfra sør mot Uggsteinfjæra ved Kråkvågsvaet vil verneområde omfatte en større del av den dype rennen i Tarvafjorden. Det vil øke omfanget av representert naturmangfold og ulike naturtyper, da verneområdet vil omfatte en større del av dypere områder som går ned mot 400 m dyp, skriver NTNU vitenskapsmuseet, som er myndighet på marine kulturminner.

Fylkesmannen skriver at de har bestilt marin kartlegging av dette større området etter innspillet.

Fylkesmannen har satt i gang arbeidet med å verne fra Nes i nord, hele Bjugnfjorden og langs kysten til Garten sør i Ørlandet, vest rundt Storfosna og til Kråkvåg. Området kan bli både større eller mindre om det vernes. Foto: Fylkesmannen i Trøndelag

Belasting

Ørland næringsforum og Bjugn næringsforum har skrevet en felles uttalelse. Der påpeker de at dersom man inkluderer de store områdene som Forsvaret har klausulert i tilknytning til Ørland flystasjon, er den totale vernebelastningen for næringslivet i området stort.

– Det er praktisk talt ikke tilgjengelige sjøområder igjen til næringsutvikling fra Kråkvåg/Grande i sør og helt til grensa i vest mot Frøya og i nord mot Åfjord hvis dette forslaget gjennomføres, skriver de.

Flysikkerhet

– Et økt vern av fugl i området vil øke faren for bird-strikes og kan derfor være en fare for flysikkerheten. Dette bør utredes nærmere i det videre arbeidet, skriver Luftfartstilsynet i sin høringsuttalelse.

Fylkesmannen fastholder at marint vern vil ikke føre til mer fugl i området og økt fare for at fugl treffer fly. De skriver også at marint vern ikke vil regulere aktivitet på kampflybasen.

Mot vern

Ørland kommune og Bjugn kommune har på lik linje med næringsforeningene samarbeidet om en felles høringsuttalelse til oppstarten av verneprosessen.

Kommunene konkluderer med at de er imot vern av området.

– Vi mener at en kommunedelplan vil gi et bedre verktøy for bevaring av naturverdiene og samtidig legge til rette for en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i det foreslåtte verneområdet. Kommunene er imot ytterligere vern gjennom en marin verneplan, skriver Bjugn og Ørland.

Navnet

I sin høringsuttalelse minner Kartverket om at Grandfjæra er den godkjente skrivemåten på stedsnavnet, slik man også finner i Sentralt stedsnavnsregister (SSR). De anmoder til endring av utledete navn, slik at de også skrives uten e.

– Offentlige instanser har plikt til å følge skrivemåten i SSR, skriver Kartverket.

Etter at verneplanen er ferdig, skal den på høring før sentrale myndigheter eventuelt vedtar å verne området.