- Vi har ikke sett realistiske prognoser for visjonen om en firedobling av norsk lakseproduksjon, sier sjømatrådgiver Hallvard Aarø i rådgivingsfirmaet PwC. Han mener regjeringen og Sintef har laget for optimistiske framtidsbilder for oppdrettsnæringen.

PwC har laget en rapport om framtidstroen i næringen. Selskapet har spurt lederne i sjømatnæringen og fått svar både fra små, mellomstore og store selskaper og fra selskaper som drive i hele næringskjeden fra yngel, smolt, matfisk og til salg av fisk. I tillegg har PwC lagt til grunn egne analyser og beregninger for hvordan sjømatproduksjonen kommer til å utvikle seg.

Tror ikke på så stor vekst

To av tre ledere i sjømatbedrifter tror ikke næringen kommer til å vokse slik Sintef og regjeringen regner med og som Adresseavisen, Fosna-Folket og Hitra-Frøya skriver i serien «Trøndelag redder verden». I Trøndelag regner Sintef med en femdobling av sjømatproduksjonen og en sjudobling av inntektene.

- Vår konklusjon er at det er veldig lite sannsynlig med en firedobling av norsk produksjon av laks og ørret fram til 2050. Rammebetingelsene må endres viss vi skal komme dit, fortsetter sjømatrådgiveren i PwC. De siste fire-fem årene har inntektene fra havbruksnæringen økt, men mengden produsert fisk har vært den samme.

Lakselus og trafikklys

Lakselusproblemet er ett viktig hinder for den veksten regjeringen legger opp til. Regjeringen innførte i oktober en trafikklysordning for å hindre vekst i områder som er plaget med mye lakselus, og øke veksten i områder med «grønt lys». Men næringen har ikke, ifølge rapporten fra PwC, tro på at trafikklysordningen er nok til å få en

firedobling av dagens produksjon fram til 2050. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder som har fått rødt, gult eller grønt trafikklys.

LES OGSÅ: Sjekk ut den store grafikken om 2050-visjonen.

Må kjøpe vekst

Åtte av disse har fått grønt lys. Det betyr at produsentene i disse områdene får tilbud om å kjøpe vekst, men til det PwC slår fast er en svært høy pris. Regjeringen har fastsatt en pris på 120.000 kr pr tonn. Det tilsvarer 94 millioner kroner for en konsesjonsekvivalent som gir oppdretteren rett til å produsere 750 000 tonn oppdrettsfisk.

- Du må forvente gode laksepriser framover for å være villig til å betale den summen, sier Aarø i PwC.

Miljøhensyn og risiko for at villaks dør på grunn av lakselus på rømt oppdrettsfisk, ligger til grunn for de faglige vurderingene bak trafikklysordningen.

- Men selv om alle områdene langs hele kysten hadde fått grønt lys, hadde ikke det vært nok til en vekst på mer enn vel to millioner tonn, fra 1,3 til 3,5 millioner tonn, sier Hallvard Aarø. Regjeringens mål er fem millioner tonn oppdrettsfisk. Sintef har regnet seg fram til at det skal være mulig.

Aarø: Skeptisk til Sintefs regnestykker: - Vår konklusjon er at det er veldig lite sannsynlig med en firedobling av norsk produksjon av laks og ørret fram til 2050, sier sjømatrådgiver Hallvard Aarø i rådgivingsfirmaet PwC. Foto: PwC

«Alt» må lykkes for å nå målet

Men ifølge PwC-rapporten må urimelig mye lykkes for å nå dette målet.

- Norge må løse lakselusproblemet, vi må ta i bruk nye arealer til oppdrett langs kysten, vi må løse fôrgåten slik at fisken får marint fôr og vi må lykkes med oppdrett til havs slik Salmar nå prøver på med sin havmerd i Frohavet på trøndelagskysten. Men det siste koster for mye til at det er kommersielt interessant, sier sjømatrådgiveren i PwC.

Han slår likevel fast at Norge som nasjon har gode forhold for å drive oppdrett.

- Vi har et ansvar for å forsyne verdens befolkning med mat fra havet, sier han.

FØLG OSS LIVE LANGS KYSTEN: Jobber du med sjømat, fiske eller havbruk selv? Her kan du sende inn bilder og fortelle om hva du driver med