- Fosen har vært et historisk maktsenter. Om Nidaros hadde blitt Norges hovedstad hadde Fosen, med en stor befolking, vært i sentrum også språklig. Det er en historisk tilfeldighet at ikke vår dialekt er basis for den norske skriftstandarden, sier Kristin Melum Eide fra Bjugn, som professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

Hun har sammen med språkforsker Arnold Dalen og redaktør for Norsk ordbok, Tor Erik Jenstad, skrevet en bok om Fosenmåla.

30. november lanseres boka på Bjugn folkebibliotek med boksignering.

Masse data

Boka har sitt utgangspunkt i Ola Stemshaugs uferdige doktorgradsavhandling om språksystemet på Fosen fra slutten på 1960-tallet.

- Ola ble ansatt på universitetet før doktoravhandlingen ble ferdig. Da hadde han allerede intervjuet over hundre fosninger om dialekten. Etter hans død måtte vi gjøre noe vettugt med den informasjonen, sier Eide.

- Ved å bygge på Olas arbeid, har vi prøvd å gjøre Fosenmåla tilgjengelig for alle. Når folk stusser over dialektord og -talemåter tenker mange lett at dialekten kan være mindreverdig til sammenlikning med skriftspråket, fortsetter språkforskeren.

- Men de tre dialektene på Fosen er minst like sofistikerte som et hvilket som helt annet språk.

Tre dialekter

Ola Stemshaug er kreditert som den fjerde forfatteren i boka siden hans materiale utgjør en stor og naturlig del av helheten.

Det er blant annet han som har gjort en inndeling av Fosenmåla i tre distinkte dialekter. Ytrefosensk snakkes på ytre deler av Fosen fra ytre deler av Rissa, i Ørland, Bjugn og langs kysten helt nord til deler av Osen.

Dalfosensk snakkes i østre deler av Osen, Roan og Åfjord, mens Indrefosensk er talespråk i Leksvik, deler av Rissa, men også over fjorden til Lensvik.

- Med god hjelp fra mange samlere, kan vi presentere en ordsamling med mange ord og uttrykk brukt i Fosen over flere tiår, sier Eide.

- Med informanter fra 1960-tallet, er ganske mange av uttrykkene ikke bare på tur ut, men borte fra hvordan folk snakker i dag, fortsetter hun.

Blir likere

Siden 2003 har en gruppe skandinaviske språkforskere samlet inn data om skandinaviske dialekter. I 2009 kartla de talemåter på Fosen.

- Dialektene over hele Skandinavia blir mer og mer like. Det handler om at folk reiser mer og mer, og også påvirkes av skriftspråket, forklarer Eide.

- Det er litt nytt at mange har begynt å skrive dialekt igjen i tekstmeldinger, på Facebook og i enkelte eposter. Vi har brukt nettkommentarer utstrakt i arbeid med boka. Det vi oppdager er tydelige system i dialekta.

Rim og regler

Fosna-Folket har fått tyvkikke på bokas innhold før lanseringen siste dag i november. Det er mange bilder, skisser og gamle sjøkart som brukes for å illustrere språkeksempler.

Eide forteller at det er forsket på hvordan lokalsamfunn reagerer på bøker om kultur og språk fra deres nærmiljø.

- Forskningen viser at folk får høyere selvfølelse av å møte sin egen kultur i bokform, sier hun.

- Noen tror ikke at dialekten vår er noe spesiell. Vi kunne holdt på i fem år til med å skrive på boka, men ett sted måtte vi sette strek. Det er så mye spesielt ved Fosenmåla at det ikke går an å ha med alt, fortsetter Eide.

Lansering

Eide sier det er godt mulig boklansering i Trondheim ville ha ført til mer publikum.

- Hvilket symbol og hvilket signal ville det sendt til snakkerne av Fosenmåla om vi ikke presenterte boka der de er? Det er i tråd med ånden for boka at dette skal være en bok for alle fosninger, sier Kristin Melum Eide.

Hun gleder seg til å vise frem resultatet av arbeidet sammen med sine medforfattere, og høre hva fosningene selv synes.