Marie Strøm Moe (83), eller Maja, som «alle» kaller henne har gjennom 31 år vært distriktsjordmor i Rissa og Leksvik. Veldig, veldig mange har derfor et forhold til Maja. Under boklanseringen var det knapt en stol ledig i Bojersalen, 150-160 personer tok turen for å være med denne kvelden.
Trodde babyen var i jordmorkofferten
Allerede som veldig ung jente bestemte Maja seg for at hun ville bli jordmor. Selv om hun som ung jente trodde at jordmora som kom hjem til dem når det var fødsel på gang hadde med seg babyen i jordmorkofferten.
En kveld mora satt og sydde lurte Maja på om det var nye klær til henne.
«Jeg syr babyklær, lille venn, vi skal få en ny baby, skjønner du, hadde hun svart. På raske føtter løp Marie bort til faren og vekket han fra middagshvilen. Ivrig fortalte hun han den store gledelige nyheten. - Nei, sier du det, humret faren og tok Marie i hånden. - Sier du det!» står det i boka.
Da tiden var inne for fødsel i heimen kom jordmora.
«Jeg lurte meg til å banke på kofferten, ja, trykket litt ekstra hardt på den for å kjenne om det var noe liv der. Maja blir lattermild. Og tilføyer at barndommens uskyld var av det gode.»
3000 barn
I løpet av sin yrkeskarriere har hun tatt imot over 3000 barn. Først på Rikshospitalet i Oslo, deretter noen år på E.C. Dahls Stiftelse, så på RiT (Regionssykehuset i Trondheim) og til slutt som distriktsjordmor i Rissa.
Nå har livet hennes blitt bok. Under lanseringen i Bojersalen fortalte hun at planen var at historien om hennes liv skulle bli et hefte for etterslekta. I stedet ble det ei bok der alle kan ta del i hennes barndom på Melandsjø på Hitra, ungdomstiden, studiene og livet etter at hun stiftet familie og bosatte seg i Rissa. Drømmen om å bli jordmor som ble en realitet. En jobb som var mer et kall og en livsstil, enn en vanlig jobb. Vi får følge Maja fra hun var seks år gammel. Får innblikk i hva som har preget livet hennes. Foreldreheimen der faren drev begravelsesbyrå, oppveksten som eldstemann i søskenflokken på sju med mye ansvar og søskenpass, kristentroen og rettferdighetssansen. Livaktig og godt fortalt av Vigdis Sylthe Schei.
- Å ha en jordmorjobb i distriktet gjør at man kommer tett inn på folk og blir glad i pasientene sine. Det har selvsagt vært tunge dager også, men jeg har aldri mistet et barn i fødsel, fortalte Maja de frammøtte i Bjoarsalen og la til at hun var mer nervøs for dette arrangementet enn hun var foran en fødsel. I boka får vi også ta del i noen fødselshistorier som fødene med Maja som jordmor har fortalt.
Med Maja som mor
Datteren Katharina beskrev litt hvordan det var å ha ei mor som Maja.
- Alle mødre har en historie. Jeg har tenkt på det i mange år, at historien om mor burde vært skrevet ned. Mamma sin familie strekker seg mye lenger enn til den biologiske. Hun satte jobben foran oss barna, men hun kunne det. Vi hadde jo pappa, beskrev Katharina.
At Majas ektemann Edgar valgte å bli hjemmeværende pappa for ungene, som etter hvert ble tre i tallet, var slettes ikke vanlig på 70 og 80-tallet. Men for at hun skulle kunne rykke ut når som helst på døgnet når en ny verdensborger meldte sin ankomst, måtte noen være hjemme.
Aldri nei til å hjelpe
Maja var tilgjengelig 24/7. Og ofte var det på natten telefonen ringte, eller når familien skulle på 17.-mai feiring eller i selskap.
- Har du aldri tenkt at, den telefonen har jeg ikke lyst til å ta?
- Nei, aldri, kommer det kontant fra Maja.
- Jeg har aldri savna å gå på jobb om morgenen og hjem til kvelds.
Nå har Maja vært enke i fem år og flyttet til en lettstelt leilighet i sentrum i Rissa. Hun hadde jobben som distriktsjordmor fram til hun ble 71 år.
- Jeg var såpass sprek, og elska pasientene og jobben. Det var livet mitt. I ettertid har jeg angra litt på at det ble for liten tid med ungene da de vokste opp, sier hun.
Tok imot oldebarnet
77 år gammel fikk hun æren av å være fødselshjelper for sitt første oldebarn. Men, da oldebarn nummer to meldte sin ankomst overlot hun ansvaret til andre.
Etter boklansering og signering av boka i Bojersalen sist helg, drar hun denne uka, sammen med forfatter Vigdis Sylthe Schei, tilbake til barndommens trakter, Hitra, der de to vil signere bøker.
- Jeg møtte Marie for første gang i november 2016, da bodde hun fortsatt i Modalen. Hun var ennå inne i en sorgprosess etter mannens død. Jeg tror at arbeidet med boka og flytting til sentrum har hjulpet henne til å komme seg videre i livet. For henne har det vært viktig at livet hennes kom ut i bokform. Mest med tanke på familien og etterslekta, forteller Vigdis, som debuterer som forfatter med boka Maja Jordmor.
- Etter jul har vi møttes så og si ukentlig for en prat. Hennes egne notater har hjulpet meg i arbeidet.
Vi har hatt det trivelig i lag. Maja er alltid blid og forekommende, sier hun.
Respekt
Respekten for jobben Maja har utført som jordmor har økt i takt med samtalene med henne.
- Jordmorgjerningen har vært et kall, og den har gått foran alt. Og alle jeg har snakket med, har vært ubetinget positive i sine omtalelser av Maja. Hun har betydd mye for kvinnene i distriktet. En æra var forbi da hun sluttet som jordmor, sier hun.
- Jeg er glad og lettet for at vi nå har kommet i mål. Takket være Sølvi Murvold og Aurora forlag klarte vi det, avslutter debut-forfatteren.