- Der det er stingsild blir det lite dyreliv. Målet med Rusasetvatnet har vært så stort biomangfold som mulig, å være et eldorado for fugleliv, insekter og amfibier. Jeg mener man bør tappe ned Rusasetvatnet helt og rotenonbehandle de små pyttene som er igjen for å bli kvitt stingsilda, sier biolog Dag Dolmen.

I midten av september ble Rusasetvatnet og turveiene i herregårdslandskapet markert som ferdige med en stor fest.

Nå svømmer store mengder stingsild i vannet. Den er det flere som tar til orde for at man må bli kvitt.

Det er store menger stingsild i Rusasetvatnet. På bildet ser vi tre småfisk av arten. Foto: Jakob Ellingsen

- Stor skade

Den naturinteresserte fritidsmannen Asbjørn Grimsmo observerte små fisk i vannkanten i Rusasetvatnet og ble tidlig sikker på at det måtte dreie seg om stingsild.

Stingsild er en art som naturlig finnes i Trøndelag. Den har i likhet med gjedde vært å finne i Rusasetvatnet før nedtappingen av vannet på 1980-tallet. Arten kan bli opp mot 5-7 centimeter lang og veier opp mot et par gram. Den kan leve både i salt- og ferskvann og spiser insekter, insektlarver og insektegg.

- Jeg tror et fåtall vet hvor stor skade stingsilden gjør i et vann. Den beiter på larver av innsekt og gjør at mye mindre annet liv lever rundt et vann, sier Grimsmo.

LES OGSÅ: Stor feiring: - Fru Inger demmet opp vannet. Nå er det tilbake.

Asbjørn Grimsmo går langs Rusasets bredder. Det er bevegelse i stingsild hele veien bortover. Foto: Jakob Ellingsen

Store mengder

Fosna-Folket besøker Rusasetvatnet med Grimsmo for å dokumentere forekomst av stingsild. Mens Grimsmo går langs vannkanten kan man se bevegelser i vannet hele veien der det er bølgestille. Det er store mengder stingsild som svømmer fra bredden når det er bevegelser rundt dem.

- Det er kommet så mye stingsild på kort tid, sier Grimsmo.

Fagleder for natur ved Ørland kultursenter, Ingrid Bjørklund, har med seg et førtitalls geografistudenter til vannet.

- Det er stingsild i tilløpsbekkene til Rusasetvatnet. Vi følger med situasjonen og har tenkt på hva man eventuelt kan gjøre. Vi har ikke konkludert, sier Bjørklund.

Alle muligheter

Dolmen sier Rusaset ligger sånn til med klima, jordsmonn og vegetasjon som muliggjør et virkelig unikt insektliv om man greier å holde vannet fiskefritt.

- Problemet er at stingsild fantes i Rusasetvatnet før det ble restaurert. Når de blir tallrike gjør arten rent bord. Det ville være lurt å tappe ned vannet og bli kvitt stingsilden før heller enn å vente, sier biologen.

- Demningen skulle sikre at vannet var fiskefritt. Den er laget slik at ørret og andre arter ikke kommer seg opp for å sikre insekt- og dyrelivet sier Dolmen.

En stingsild i nær voksen størrelse i Rusasetvatnet før den raskt svømte unna de menneskelige bevegelsene. Fosna-Folkets fotograf estimerer at fisken var mellom 3 og 5 centimeter lang Foto: Jakob Ellingsen

Tappe ned

Naturoppsyn Georg Bangjord i Statens naturoppsyn sier det sannsynligvis ikke vil være mulig å bli kvitt stingsilden fra Rusasetvatnet dersom fiskearten er i tilførselsbekkene til vannet.

- Vi må kanskje bare akseptere at Rusaset ikke blir et fisketomt vann. Man tenkte nok ikke at det kunne være igjen forekomster av stingsild i de små vannpyttene etter at vannet var tappet ned før man fylte vannet opp, sier Bangjord.

Han forklarer at ved å tappe ned vannet før man behandler det med rotenon, kan man unngå så stor del av naturen i området som mulig.

- Rotenon vil være den eneste typen behandling som er aktuell. Det er en kostbar løsning. Rusasetvatnet er ikke designet for å tappes helt ned, så i det tilfellet må man grave ut fossen, sier naturoppsynet.

Han sier det vil være nødvendig med eksterne midler for å få gjennomført en eventuell prosess for å fjerne fisken fra vannet.

- Fagfolk må vurdere hva som er mulig å gjennomføre etter en eventuell kartlegging dersom noen tar initiativ til å få fjernet stingsilda, sier Bangjord.

Er nedtapping en mulighet, eller må kanskje hele demningen graves ut for å behandle Rusasetvatnet? Foto: Jakob Ellingsen

Gjedde?

- Når det er så mye stingsild i Rusasetvatnet allerede, kan man jo også lure på om det har vært igjen rester av gjedde i vannpyttene eller bekkene og om den også kommer tilbake selv om ingen skulle sette ut fisk, sier Grimsmo langs vannets bredde.

- Det store spørsmålet er hva som kan gjøres for å bli kvitt stingsilden, eller om man må akseptere at den er der og at man ikke kan bli kvitt den. Da må man senke ambisjonene fra å ha et Rusasetvatn uten fisk, som ville vært et enda større eldorado for fugl, frosk og padder, øyenstikkere og andre insekter, sier Asbjørn Grimsmo.

Høst på Rusaset Foto: Jakob Ellingsen