- Så langt har vi løst alle de 18 sakene vi har diskutert sammen, Støygruppa og Forsvarsbygg. Jeg regner det som 1,5 saker som står igjen. Rett til støytiltak på fritidsboliger regner jeg som en halv sak siden reguleringsplanen til Ørland kommune er klar på at alle skal få støyisolering. Det andre er den vanskeligste saken som også er den med de største følgene. Det er landbruket, sier Hans Kristian Norset, leder i Støygruppa Ørland.
- Det hadde vært veldig positivt å løse de siste 1,5 sakene før første F-35 lander. Da hadde vi løst alt utenfor stasjonsgjerdet før flyene kommer, fortsetter han.
- Jeg tror ørlendinger kan akseptere at 100 eneboliger rives, men ikke 30 gårdsbruk som forfaller
Utsatt
Forsvarsbygg har gjennomført et stort kartleggingsarbeid for tolv av de 33 gårdene i rød støysone. Bolighusene på gårdstunene er taksert og næringsulempene ved å flytte fra driftsbygningene på gårdstun er kartlagt.
- Vi har masse underlag som vi sammenstiller for å få så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Kartlegging av næringsulemper er noe nytt for Forsvarsbygg i og for seg. Det er mye informasjon og viktig for de det angår at blir rett, sier Carl Oscar Pedersen, eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase.
Han forteller at planen er å få befart og gjennomført forhandlinger for løsninger for rundt halvparten av de 33 gårdene i rød støysone før nyttår, og gjennomføre en tilvarende prosess med de resterende gårdseierne til neste år.
- Vi er blitt enige om å utsette oppstarten av forhandlingene fjorten dager. Så har vi lagt opp til et litt høyere tempo så vi kommer i mål til det planlagte tidspunktet før jul. Det blir to dager med samtaler hver uke frem til da, sier Norset.
– Vi skal få til dette gjennom byråkratisk og politisk jobbing. Det er bare et spørsmål om når
Fire av fem
Norset forteller at støygruppa og Forsvarsbygg er kommet til enighet om fire av i alt fem løsningsalternativ for gårdbrukere.
- Vi har løst alle sakene vi har diskutert så langt, bortsett fra den ene saken i landbruk der vi jobber for at Forsvarsbygg ikke skal få rive alle våningshus og legge det flotte landbruksmiljøet i ruiner. Vi har derfor en sjanse til å løse alle utfordringene. Vi har ikke fått det som vi har villet i alle forhandlingene, men har funnet løsninger vi har kunnet signere avtaler om, sier han.
- Det er knyttet stor interesse rundt disse forhandlingene og situasjonen med gårdsdrift og støysoner nasjonalt. Det er viktig at vi gjør en god og grundig jobb med dette arbeidet. Utfallet betyr så mye for de det gjelder, sier Pedersen.
- Alle i den røde støysonen får tilbud om å flytte eller få støytiltak på boligene sine. Vi skal ikke tvinge noen, men vårt ønske er at folk flytter. Det er ikke vanskelig å forstå at det er mye følelser knyttet til å bo på en gård, fortsetter eiendomssjefen.
Støyoppgjøret for gårdsbruk: - Nå er det «vinn eller forsvinn»
Politikk
Støygruppa har tatt saken om innløsning og videre drift av gårdene i den røde støysonen opp til minister-nivå politisk.
- Det er antakelig snakk om en prinsipp-sak for Forsvarsbygg. Politikerne må gi nye og klare rammer som gjør at Forsvarsbygg får lov til å gi gode og klare løsninger for landbruket, sier Norset.
Målet er en løsning der Forsvarsbygg har anledning til å gi en mer fleksibel løsning enn å løse inn boligen på et gårdstun for å så rive den og erstatte næringsulempen ved å bo et annet sted enn på gården.
- Vi har snakket med forsvarsministeren. Og sist lørdag fikk Karl Erik Sørensen og jeg også en uformell prat med landbruksministeren i forbindelse med NM i sau på Austrått. Han lovet å ta saken med til sitt departement for å se nærmere på løsningsforslaget som Ørland kommune og Støygruppa sammen har laget for at bøndene fortsatt kan få drive landbruksvirksomhet i rød støysone, forteller han.
- Det finnes ikke liknende situasjoner andre steder i landet
Sår
De nye stortingsrepresentantene er kommet på plass etter høstens valg. Situasjonen for gårdsbruk i støysonen vil trolig får nasjonal mediedekning i forkant av at Norges første F-35 kampfly lander på Ørlandet i begynnelsen av november.
- Indrefileten i norsk landbruk ligger på linja nord til sør i rød støysone. Det er en unik situasjon det som skjer. En tredjedel av melkekvoten på 7,5 millioner liter per år i Ørland kommune ligger i rød støysone. En fjerdedel av kornarealet ligger der, sier Norset.
- Det er et dramatisk inngrep i norsk landbruk. Det er også landbruket som skal så igjen sårene etter innløsning og deretter rivingen av opp mot 150 bolighus i den røde støysonen. Selv om det blir lenger mellom husene i den røde støysonen, må sårene gro igjen så det ikke blir noen spøkelsesbygd som står igjen, fortsetter han.
- Nå som alt har gått så bra som det har gjort så langt, får vi håpe Forsvarsbygg ikke blir husket som de som la Ørlands landbruk øde. Det tror jeg ingen egentlig ønsker, sier Hans Kristian Norset i Støygruppa Ørland.